2 Kongebok 4:13
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har vært så omsorgsfull mot oss; hva kan gjøres for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har vært så omsorgsfull mot oss; hva kan gjøres for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han hadde sagt til sin tjener: Si til henne: Du har hatt så stor omsorg for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren om? Hun svarte: Jeg bor trygt blant mitt eget folk.
sa han til Gehasi: 'Si til henne, du har gjort deg så mye umak for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa: «Se, du har vist oss så stor omsorg med all denne gjestfriheten. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg for kongen eller for hærlederen?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt folk.»
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
Han sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Du har gjort så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi si et ord til kongen eller hærføreren på dine vegne?’» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
Elisha said to him, "Tell her this: 'You have gone to all this trouble for us. What can be done for you? Should I speak on your behalf to the king or to the commander of the army?'" She replied, "I am content to live among my own people."
Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Thi han havde sagt til ham: Kjære, siig til hende: See, du haver handlet heel omhyggeligt for os med denne Omhyggelighed; hvad skal man gjøre for dig? er der (nogen Ting, hvori man kan) tale for dig til Kongen eller til Stridshøvedsmanden? og hun havde sagt: Jeg boer midt iblandt mit Folk.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
Han sa til ham: Si til henne: Se, du har tatt deg av oss med alt dette strevet. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
And he said to him, Say now to her, Behold, you have been careful for us with all this care; what is to be done for you? Would you be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among my own people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
Han sa til ham: 'Si til henne: Du har brydd deg om oss med alt dette bryet, hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale på dine vegne til kongen eller hærføreren?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
Han sa til Gehasi: «Si til henne: 'Du har gjort mye for oss. Hva kan jeg gjøre for deg? Skal jeg tale til kongen eller hærføreren for deg?'» Hun svarte: «Jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
He sayde vnto him: Speake thou vnto her, beholde, thou hast mynistred vnto vs in all these thinges, what shal I do for the? Hast thou eny matter to be spoken for to the kynge, or to the chefe captayne of the hoost? She sayde: I dwell amonge my people.
Then he sayd vnto him, Say vnto her now, Beholde, thou hast had all this great care for vs, what shall we doe for thee? Is there any thing to bee spoken for thee to the King or to the captaine of the hoste? And shee answered, I dwell among mine owne people.
And againe he said vnto him: Tel her, beholde thou hast ben carefull for vs with all this care, What shal we now do for thee? Wouldest thou be spoken for to the king, or to the captayne of the hoast? She aunswered: I dwell among myne owne people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what [is] to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
And he saith to him, `Say, I pray thee, unto her, Lo, thou hast troubled thyself concerning us with all this trouble; what -- to do for thee? is it to speak for thee unto the king, or unto the head of the host?' and she saith, `In the midst of my people I am dwelling.'
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
And he said unto him, Say now unto her, Behold, thou hast been careful for us with all this care; what is to be done for thee? wouldest thou be spoken for to the king, or to the captain of the host? And she answered, I dwell among mine own people.
And he said to him, Now say to her, See, you have taken all this trouble for us; what is to be done for you? will you have any request made for you to the king or the captain of the army? But she said, I am living among my people.
He said to him, "Say now to her, 'Behold, you have cared for us with all this care. What is to be done for you? Would you like to be spoken for to the king, or to the captain of the army?'" She answered, "I dwell among my own people."
Elisha said to Gehazi,“Tell her,‘Look, you have treated us with such great respect. What can I do for you? Can I put in a good word for you with the king or the commander of the army?’” She replied,“I’m quite secure.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld, og lev du og dine sønner av resten.
8En dag skjedde det at Elisja dro til Shunem, der bodde det en betydelig kvinne; hun ba ham inn for å spise brød. Så ofte han dro forbi, gikk han inn for å spise brød der.
9Hun sa til sin mann: Jeg skjønner at han som alltid går forbi oss, er en hellig Guds mann.
10La oss lage et lite rom på muren og sette inn en seng for ham, et bord, en stol og en lampeholder; slik at når han kommer til oss, kan han ta inn der.
11En dag kom han dit, og han gikk inn i rommet og la seg der.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall denne kvinnen fra Shunem. Når han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
14Han spurte: Hva kan så gjøres for henne? Gehasi svarte: Sannelig, hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.
15Han sa: Kall henne. Når han kalte henne, sto hun i døren.
16Han sa: Neste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann; ikke lyv til din tjenestekvinne.
22Hun kalte på sin mann og sa: Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.
23Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
24Da salet hun eselet og sa til tjeneren: Leie nå og dra framover; ikke sakke farten med meg med mindre jeg ber deg.
25Så dro hun av gårde og kom til Guds mann ved Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne langt borte, sa han til Gehasi sin tjener: Se, der er shunamittkvinnen.
26Løp henne straks i møte og spør henne: Går det bra med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Det går bra.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun hans føtter. Gehasi kom nær for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er bedrøvet; men Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
28Hun sa: Bad jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke bedrag meg?
29Da sa han til Gehasi: Bind opp dine klær, ta min stav i hånden og gå. Møter du noen, så hils dem ikke; og hvis noen hilser deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
30Gutten mor sa: Så sant Herren lever, og din sjel lever, jeg forlater deg ikke. Han sto opp og fulgte henne.
36Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall på denne shunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: Ta opp din sønn.
37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sin jord.
4Kongen snakket da med Gehasi, gudsmannens tjener, og sa: «Fortell meg om alle de store tingene Elisja har gjort.»
5Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde gjenopplivet den døde, se, da kom kvinnen, hvis sønn han hadde gjenopplivet, og ropte til kongen for sitt hus og land. Gehasi sa: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisja gjenopplivet.»
6Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham det. Så utpekte kongen en embetsmann for henne og sa: «Gi henne tilbake alt det som tilhørte henne, og all frukten av markene fra den dagen hun forlot landet og til nå.»
1En kvinne blant profetsønnenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.
2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.
2Syrerne hadde dratt ut i flokker og bortført en liten pike fra Israels land, og hun tjente Naamas hustru.
3Hun sa til sin frue: «Bare herren min var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra spedalskheten.»
4Noen gikk inn og fortalte det til herren sin og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»
15Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
17Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
18Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
19Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
26Men han sa til ham: «Var ikke hjertet mitt med deg, når mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å ta imot penger og klær og olivenlunder og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker?
11Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.
12Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
13Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
13Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
8Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg.
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
5Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død.
26Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
36Din tjener vil bare gå over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen belønne meg med slikt et.
12En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Kom du til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø?
13Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, herre konge.
17Han sa: Vennligst snakk med kong Salomo (for han vil ikke si nei til deg), om at han gir meg Abisjag fra Sjunem til kone.