2 Samuelsbok 13:9

Norsk oversettelse av Webster

Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Fjern alle menn fra meg. Og de gikk ut alle sammen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 45:1 : 1 Da klarte ikke Josef å holde seg lenger foran de som sto der, og han ropte: "Få alle ut herfra!" Så stod det ingen hos ham da han lot brødrene få vite hvem han var.
  • Dom 3:19 : 19 Men han selv vendte tilbake fra billedstøttene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Han sa: Ti stille. Alle som stod omkring ham, gikk ut fra ham.
  • Joh 3:20 : 20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, slik at jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn i kammeret til Amnon, sin bror.

    11Da hun brakte dem nær ham for å spise, grep han henne og sa til henne: Kom, ligg med meg, min søster.

    12Hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke, for slike ting skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.

    13Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.

    14Men han ville ikke lytte til henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.

    15Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for det hatet han følte for henne var større enn den kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.

    16Hun sa til ham: Ikke sånn, for dette store ondet ved å kaste meg ut er verre enn det andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke lytte til henne.

    17Han kalte sin tjener som tjente ham og sa: Sett nå ut denne kvinnen fra meg, og bolte døren etter henne.

    18Hun hadde en kappe av mange farger på seg; for med slike klær ble kongens døtre som var jomfruer kledd. Så førte tjeneren henne ut og boltet døren etter henne.

    19Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker kappen av mange farger som var på henne, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.

    20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, vær stille, min søster: han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så forble Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.

    21Men da kong David hørte om alle disse tingene, ble han veldig sint.

    22Absalom snakket verken godt eller dårlig til Amnon; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.

  • 80%

    4Han sa til ham: Hvorfor er du, konge sønn, så mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.

    5Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk; og når din far kommer for å se deg, så si til ham: La, vær så snill, min søster Tamar komme og gi meg noe brød å spise, og forberede maten i min nærhet slik at jeg kan se det, og spise fra hennes hånd.

    6Så Amnon la seg ned og latet som om han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La henne søster Tamar komme og lage et par kaker i min nærhet, så jeg kan spise fra hennes hånd.

    7Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnon og forbered mat for ham.

    8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus, og han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, lagde kaker i hans nærhet, og stekte kakene.

  • 72%

    23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.

    24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel og knadde det, og hun bakte usyret brød av det.

    25Hun satte det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter sto de opp og dro bort den natten.

  • 71%

    1Etter dette skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.

    2Amnon var så plaget at han ble syk på grunn av sin søster Tamar; for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne.

  • 71%

    26Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?

    27Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom befalte sine tjenere og sa: Merk dere når Amnons hjerte er fornøyd med vin; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær modige og besluttsomme.

    29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.

  • 69%

    31Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine, og la seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring ham med revne klær.

    32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.

    33La nå derfor ikke min herre kongen ta dette til hjertet, å tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.

  • 68%

    40De øste opp til mennene for å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de og sa: Guds mann, det er død i gryta! Og de kunne ikke spise.

    41Men han sa: Hent noe mel; han kastet det i gryta og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Og det var ikke lenger noe ondt i gryta.

  • 31Han vasket ansiktet sitt og gikk ut igjen. Han behersket seg og sa: "Sett maten fram."

  • 44Så satte han det frem for dem, og de spiste og fikk til overs, som Herren hadde sagt.

  • 34Da han kom inn, spiste og drakk han, så sa han: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.

  • 66%

    15Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.

    16Han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn med deg; heller ikke vil jeg spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.

  • 19Han delte ut blant alt folket, hele mengden av Israel, både menn og kvinner, til hver en brødkake, et stykke kjøtt og en rosinkake. Så dro alle folket hver til sitt hus.

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.

  • 3Han presset dem sterkt, slik at de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.

  • 23Samuel sa til kokken: Bring hit det stykke jeg ga deg, det som jeg sa du skulle sette til side.

  • 66%

    8Gudsmannen sa til kongen: Selv om du gir meg halve huset ditt, vil jeg ikke gå inn med deg, og jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet;

    9for det ble gitt meg befaling etter Herrens ord, som sa: Du skal ikke spise brød, eller drikke vann, eller vende tilbake den veien du kom.

  • 30Han laget et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

  • 66%

    28Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.

  • 17De eldste i hans hus reiste seg og sto ved hans side for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke; heller ikke spiste han brød med dem.

  • 11Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?

  • 6Så satte de seg ned og spiste og drakk sammen. Jomfruens far sa til mannen: «Vær så snill, bli over til natten, og la ditt hjerte være glad.»

  • 12Du skal spise den som bygkaker, og du skal bake den for deres øyne med menneskeskarn.