2 Samuelsbok 14:28
Absalom bodde to hele år i Jerusalem; og han så ikke kongens ansikt.
Absalom bodde to hele år i Jerusalem; og han så ikke kongens ansikt.
Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongen.
Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
Så bodde Absalom to hele år i Jerusalem og så ikke kongens ansikt.
Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
Så bodde Absalom i Jerusalem i to fulle år og så ikke kongens ansikt.
Absalom oppholdt seg i Jerusalem i hele to år uten å få se kongens ansikt.
Så bodde Absalom i Jerusalem i to fulle år og så ikke kongens ansikt.
Absalom bodde to år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
Absalom lived in Jerusalem for two years without seeing the king’s face.
Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
Saa blev Absalom to ganske Aar i Jerusalem og saae ikke Kongens Ansigt.
So Absalom dwelt two full years in Jerusalem, and saw not the king's face.
Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
So Absalom dwelt two full years in Jerusalem, and did not see the king's face.
So Absalom dwelt two full years in Jerusalem, and saw not the king's face.
Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
I to hele år bodde Absalom i Jerusalem uten å se kongens ansikt.
And Absalom dwelt two full years in Jerusalem; and he saw not the king's face.
So Absalom abode two yeare at Ierusalem, and sawe not the kynges face.
So Absalom dwelt the space of two yeres in Ierusalem, and saw not the Kings face.
So Absalom dwelt two yeres in Hierusalem, and sawe not the kinges face.
¶ So Absalom dwelt two full years in Jerusalem, and saw not the king's face.
And Absalom dwelleth in Jerusalem two years of days, and the face of the king he hath not seen;
And Absalom dwelt two full years in Jerusalem; and he saw not the king's face.
And Absalom dwelt two full years in Jerusalem; and he saw not the king's face.
For two full years Absalom was living in Jerusalem without ever seeing the face of the king.
Absalom lived two full years in Jerusalem; and he didn't see the king's face.
Absalom lived in Jerusalem for two years without seeing the king’s face.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og bragte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.
25Nå var det ingen i hele Israel som var så mye lovprist som Absalom for sin skjønnhet; fra fotsålen til toppen av hodet var det ingen lyte i ham.
26Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
27Til Absalom ble det født tre sønner og en datter, som het Tamar; hun var en kvinne med et vakkert utseende.
29Da sendte Absalom etter Joab, for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham; og han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
31Da reiste Joab seg og kom til Absaloms hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, slik at jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Geshur? Det var bedre for meg å være der enn her. La meg nå få se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.
33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg ned på sitt ansikt til jorden foran kongen; og kongen kysset Absalom.
37Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.
38Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
39[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
22Absalom snakket verken godt eller dårlig til Amnon; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
23Det skjedde etter to fulle år at Absalom hadde saueklippere i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg. Han insisterte på ham: men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti menn som løp foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
3Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
4Absalom sa videre: Om jeg bare var dommer i landet, da kunne alle som har en sak eller klage komme til meg, og jeg ville gi dem rett!
5Når noen kom nær for å gi ham hyllest, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
6På denne måten gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for dom. Således stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg dra og innfri mitt løfte som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
24Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
1Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
34Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
18Nå hadde Absalom i sin levetid reist opp en søyle for seg selv i Kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn for å bevare mitt navn i minnet. Han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument til denne dag.
4Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
10Men Absalom sendte spioner rundt til alle Israels stammer, og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.
11Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.
12Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilos by, Davids rådgiver, mens han ofret ofrene. Sammensvergelsen var sterk, for folket samlet seg stadig til Absalom.
30Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øyne.
21Kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
29Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
30Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, vær stille, min søster: han er din bror; ta ikke dette til hjertet. Så forble Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
37Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
2Han regjerte tre år i Jerusalem, og hans mor het Maaka, datter av Abishalom.
15Absalom og hele Israel, alle folkets menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
1Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
10Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
9Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på sin muldyr, og muldyret kom under de tette greinene av et stort eiketre. Hans hode satte seg fast i eiken, og han hang mellom himmel og jord; muldyret som var under ham, fortsatte.
33Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
6Hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: Hvorfor gjør du slik? Han var også en svært vakker mann, og han ble født etter Absalom.