2 Samuelsbok 23:15
David lengtet og sa: «Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: «Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet etter og sa: 'Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem ved porten?'
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg vann fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten?
David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
David longed for water and said, 'Oh, that someone would give me water to drink from the well near the gate of Bethlehem!'
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
Og David lengtet, og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that one would give me a drink of the water from the well of Bethlehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved porten?
David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: Wolde God yt some man wolde fetch me a drynke of water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate.
And Dauid longed, & saide: Oh that I had of the water that is in the wel by the gate of Bethlehem for to drynke.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which [is] by the gate!
and David longeth and saith, `Who doth give me a drink of the water of the well of Beth-Lehem, which `is' by the gate?'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of water from the water-hole of Beth-lehem, by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16David var da i festningen, mens filisternes vaktstyrke var i Betlehem.
17David ønsket seg og sa: Å, at noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
18De tre brøt gjennom filisternes leir, og trakk vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det med og brakte det til David; men David ville ikke drikke det, men helte det ut til Herren,
19og sa: Min Gud, la det være fjernt fra meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sine liv i fare? For med fare for sine liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
16De tre mektige mennene brøt gjennom filisternes leir og hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det og brakte det til David; men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
17Han sa: «Vær langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: [skal jeg drikke] blodet fra mennene som satte livet sitt i fare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
14David var da i festningen; og filisternes garnison var da i Betlehem.
11De fant en egypter på marken og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12De ga ham også et stykke fiken-kake og to klaser rosiner. Etter at han hadde spist, kom ånden tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
18Han var veldig tørst, og ropte til Herren og sa: Du har gitt denne store seier ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
19Men Gud delte den hule plassen i Lehi, og vann kom ut av den. Da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han kom seg: derfor ble stedet kalt En Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mine fotsålene vil jeg tørke ut alle Egypts elver.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
43se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer for å hente vann, til hvem jeg sier: Vennligst gi meg litt vann fra krukken din å drikke.
1De fortalte David og sa: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
3Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
16Derfra dro de videre til Beer: det er brønnen som Herren sa til Moses: Samle folket, og jeg vil gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn, syng til den:
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut fra klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
19Han sa til henne: «Vær så snill og gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Hun åpnet en melkesekk, ga ham å drikke og dekket ham.
11Måtte Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede; men nå, ta spydet ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.
12Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de dro bort. Ingen så eller visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dypene.
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham; da David kom nær folket, hilste han på dem.
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne skaren? Han sa: Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller gi meg over i min herres hender, så skal jeg føre deg ned til dette troppen.
35Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»
15Drikk vann fra din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med sålen av mine føtter vil jeg tørke opp alle elvene i Egypt.
10David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
21Da de hadde gått, kom de opp av brønnen, og gikk og fortalte Kong David, og de sa til David: Reis deg og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, kom Rebekka fram med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'Vennligst la meg få drikke.'
6Jeg rekker mine hender ut mot deg. Min sjel tørster etter deg, som tørt land. Sela.
29og honning, smør, sauer og kumelk til David og folket som var med ham for å spise, for de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ødemarken.
15Kvinnen sa til ham: "Herre, gi meg dette vannet, slik at jeg ikke blir tørst, og ikke trenger å gå hit for å hente opp vann."
7David bodde i festningen, derfor kalte de den Davids by.
1Gud, du er min Gud. Jeg vil søke deg inderlig. Min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg i et tørt og uttært land uten vann.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
1Som hjorten skriker etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
2Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg komme og tre fram for Gud?
15Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i et herskapelig fat.
9Presten sa: Goliats sverd, filisteren som du drepte i Ela-dalen, det er her, svøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ingen som det; gi meg det.
14Kongen og alle folket som var med ham, kom trett frem; og han hvilte seg der.
3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme nær hans trone!
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
7Saul ble fortalt at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd; for han er stengt inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.