Jeremia 41:13
Det skjedde at da alle folkene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, ble de glade.
Det skjedde at da alle folkene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael fikk se Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael, så Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da folkene som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da hele folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, ble de glade.
Det skjedde at da hele folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Jisjmael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærenes ledere som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, Kareahs sønn, og de militære lederne som fulgte med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, ble de glade.
When all the people with Ishmael saw Johanan son of Kareah and all the army commanders with him, they were glad.
Da alle folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Og det skede, der alt Folket, som var hos Ismael, saae Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare hos ham, da bleve de glade.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Og det skjedde, da alle som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Now it came to pass, that when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Og da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle troppshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle menneskene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne med ham, ble de glade.
Now when all the people, whom Ismael led captyue, sawe Iohana ye sonne off Carea and all the other captaynes off the hooste, they were glad.
Nowe when all the people whom Ishmael caryed away captiue, sawe Iohanan the sonne of Kareah, and all the captaines of the hoste, that were with him, they were glad.
Nowe when all the people whom Ismael led captiue, sawe Iohanan the sonne of Careah, and all the other captaynes of the hoast, they were glad.
Now it came to pass, [that] when all the people which [were] with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that [were] with him, then they were glad.
And it cometh to pass, when all the people who `are' with Ishmael see Johanan son of Kareah, and all the heads of the forces who `are' with him, that they rejoice.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now when all the people who were with Ishmael saw Johanan, the son of Kareah, and all the captains of the forces with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
When all the people that Ishmael had taken captive saw Johanan son of Kareah and all the army officers with him, they were glad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7Men da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem, og kastet dem i en brønn, han og mennene som var med ham.
8Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har lagre skjult på markene, med hvete, bygg, olje og honning. Så lot han dem være og drepte dem ikke blant deres brødre.
9Brønnen, som Ismael kastet alle likene av mennene han hadde drept ved siden av Gedalja, var den samme som Asa, kongen, hadde laget av frykt for Baesa, kongen av Israel. Den fylte Ismael, sønn av Netanja, med de drepte.
10Da førte Ismael bort alle de gjenværende i folket som var i Mispa, også kongens døtre, og alle andre som var i Mispa, som Nebusaradan, kommandanten, hadde overlatt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og drog av sted for å krysse over til ammonittene.
11Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12da tok de alle mennene med seg og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved de store vannene ved Gibeon.
14Så vendte alle de menneskene Ismael hadde tatt til fange fra Mispa seg om og kom tilbake, og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna fra Johanan med åtte menn, og dro til ammonittene.
16Deretter tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, alle restene av folket som han hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, nemlig krigsmennene, kvinnene, barna og hoffmennene, som han hadde brakt tilbake fra Gibeon.
11På samme måte, da alle jødene som var i Moab, blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde overlatt en rest av Juda, og hadde satt over dem Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan;
12da vendte alle jødene tilbake fra alle stedene de var drevet bort til, og kom til Juda land, til Gedalja, til Mispa, og samlet meget vin og sommerfrukter.
13Dessuten kom Johanan, sønn av Kareah, og alle høvdingene for styrkene som var ute i feltene, til Gedalja i Mispa,
14og sa til ham: Vet du at Baalis, kongen over Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta ditt liv? Men Gedalja, sønn av Akikam, trodde dem ikke.
15Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
16Men Gedalja, sønn av Akikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette, for du taler løgn om Ismael.
23Da alle hærførere, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraia, sønn av Tanhumet[en] Netofatitten, og Ja'azanja,sønn av Maakafitten, de og deres menn.
4Nå, se, jeg løsner deg i dag fra lenkene om hendene dine. Hvis det er godt for deg å bli med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta godt vare på deg; men hvis det ikke er bra for deg å bli med meg til Babylon, la det være: Se, hele landet ligger foran deg; hvor det ser godt og riktig ut for deg å gå, der kan du gå.
5Mens han ennå ikke hadde gått tilbake, sa han: Gå da tilbake til Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt til guvernør over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller gå hvor det synes riktig for deg å gå. Så ga høvedsmannen ham mat og en gave, og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Akikam, til Mispa og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da alle høvdingene over styrkene som var ute i feltene, de og deres menn, hørte at Babylons konge hadde satt Gedalja, sønn av Akikam, til guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet, av dem som ikke ble ført bort til Babylon;
8så kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, sønner av Efai, Netofatitten, og Jezanaja, sønn av Maakattitten, de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: Bli i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.
1Nå hendte det i den sjuende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elishama, av kongeætten og en av kongens fremste offiserer, og ti menn med ham, kom til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa; der spiste de brød sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham, seg og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som kongen av Babel hadde satt til guvernør over landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var med ham, altså med Gedalja, i Mispa, og kaldeerne som var der, krigerne.
4Det skjedde den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
4Så hørte ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger og hele folket på Herrens røst for å bli i Juda land.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger tok hele resten av Juda, som var vendt tilbake fra alle de folk de var drevet bort til, for å bo i Juda land;
6mennene, kvinnene, barna og kongens døtre og alle som Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria;
8Da kalte han på Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket fra den minste til den største,
18på grunn av kaldeerne, for de fryktet dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babel hadde satt til guvernør over landet.
1Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, og Jezania, sønn av Hoshaia, og hele folket, fra den yngste til den eldste, nærmere,
25Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt kom, og ti menn med ham, og slo Gedalja, så han døde, sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
26Hele folket, både små og store, og hærens ledere reiste seg og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremias talte til hele folket og sa:
13Da han var ved Benjamins port, var det en kaptein for vakten der, ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja, og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne.
13Så sendte Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, og Nebusazban, Rabsaris, og Nergal-Sarezer, Rabmag, og alle høvdingene hos kongen av Babylon;
14de sendte og tok Jeremia ut av vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem: slik bodde han blant folket.
27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
1Det skjedde da Jeremia hadde avsluttet å tale til hele folket alle de ord som Herren deres Gud hadde sendt ham med til dem, alle disse ordene,
25Hele Juda-forsamlingen, med prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, høvedsmannen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama, hvor han hadde ført ham bundet i lenker sammen med de andre fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
16Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
36Hele folket la merke til dette, og det gledet dem; alt hva kongen gjorde, gledet folket.
43De ofret store offer den dagen og gledet seg. Gud hadde gitt dem stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, slik at Jerusalems glede kunne høres langt borte.
11Det hendte da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
1Dessuten løftet Ånden meg opp og førte meg til østporten av Herrens hus, som vender mot øst, og der ved portens inngang så jeg femogtyve menn; og jeg så blant dem Jaazania, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets fyrster.
61Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, se da til at du leser alle disse ordene,
9De sa til budene som kom: Slik skal dere si til mennene i Jabesh i Gilead: I morgen, når solen blir varm, skal dere få frelse. Budene kom og fortalte det til mennene i Jabesh, og de ble glade.