Josva 9:21

Norsk oversettelse av Webster

Høvdingene sa: La dem leve. Så ble de vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde sagt dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 29:11 : 11 deres små, deres koner og den fremmede som er blant leirene deres, fra den som hugger ved til den som henter vann;
  • Jos 9:23 : 23 Nå er dere forbannet, og det skal aldri mangle tjenere fra dere, både vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.
  • Jos 9:27 : 27 Den dagen gjorde Josva dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten, og for Herrens alter, til i dag, på stedet som han skulle velge.
  • 2 Krøn 2:17-18 : 17 Salomo telte alle utlendingene som var i Israels land, etter telleformen som David, hans far, hadde utført; og de ble funnet å være ett hundre femti-tre tusen seks hundre. 18 Han satte sytti tusen av dem til å bære byrder, og åtti tusen som var steinhoggere i fjellene, og tre tusen seks hundre oppsynsmenn til å sette folk i arbeid.
  • Jos 9:15 : 15 Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve. Og menighetens høvdinger sverget til dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18Israels barn ville ikke falle dem, fordi menighetens høvdinger hadde sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten knurret mot høvdingene.

    19Men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi derfor ikke røre dem.

    20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, ellers vil vrede komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.

  • 79%

    22Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi er langt fra dere, når dere bor blant oss?

    23Nå er dere forbannet, og det skal aldri mangle tjenere fra dere, både vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.

    24De svarte Josva og sa: Fordi det ble fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor fryktet vi for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.

    25Nå er vi i din hånd: Gjør med oss som du synes er godt og riktig.

    26Så gjorde han dette mot dem, og reddet dem ut av Israels barns hånd, så de ikke drepte dem.

    27Den dagen gjorde Josva dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten, og for Herrens alter, til i dag, på stedet som han skulle velge.

  • 78%

    15Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve. Og menighetens høvdinger sverget til dem.

    16Det skjedde etter tre dager, da de hadde inngått en pakt med dem, at de hørte at de var nærmeste naboer og bodde blant dem.

  • 11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant for reisen, gå og møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Inngå derfor en pakt med oss.

  • 69%

    13Og at dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, bli i live, og redde våre liv fra døden.

    14Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.

  • Jos 9:6-8
    3 vers
    67%

    6De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi er kommet fra et fjern land, inngå derfor en pakt med oss.

    7Israels menn sa til hevittene: Hva om dere bor blant oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?

    8Men de svarte Josva: Vi er dine tjenere. Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?

  • 11deres små, deres koner og den fremmede som er blant leirene deres, fra den som hugger ved til den som henter vann;

  • 12Da sa de: Vi skal gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier. Jeg kalte prestene og lot dem sverge en ed om at de ville følge dette løftet.

  • 18Brønnen som fyrstene gravde, som folkets adelsmenn gravde med scepter og deres stenger. Fra ørkenen reiste de til Matana;

  • 14Så forlot de væpnede mennene fangene og byttet foran fyrster og hele forsamlingen.

  • 16Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, skal vi gå.

  • 9Hold derfor ordene i denne pakten og gjør etter dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.

  • 21Folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren.

  • 66%

    1Da kom overhodene for levittenes fedres hus til Eleasar, presten, og til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for fedrenes hus i stammene til Israels barn;

    2og de talte til dem i Sjilo i Kanaans land og sa: Herren befalte Moses å gi oss byer å bo i, med områdene rundt dem til våre husdyr.

  • 21Da svarte Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen og talte til lederne for Israels tusener:

  • 65%

    21"Disse mennene er fredelige med oss. La dem bo i landet og drive handel der. For se, landet er stort nok for dem. La oss ta deres døtre som koner, og gi dem våre døtre.

    22Kun på denne betingelsen vil mennene gå med på å bo sammen med oss, å bli ett folk, hvis alle våre menn blir omskåret, slik de er omskåret.

  • 5De sa til kongen: Den mannen som fortærte oss og planla mot oss, så vi skulle bli utslettet fra å bli værende i noen av Israels grenser,

  • 7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre til koner?

  • 21og de sa til dem: "Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss foraktet i øynene til farao og i øynene til hans tjenere, så de har et sverd i hånden til å drepe oss."

  • 17Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,

  • 1Så kalte Josva på Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen,

  • 1Da dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke holdt seg atskilt fra folkene i landene, men har fulgt deres avskyeligheter, slik som kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

  • 15Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?

  • 22Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.

  • 19fyrstene av Juda, og fyrstene av Jerusalem, hoffmennene, og prestene, og hele folkene i landet, som gikk mellom delene av kalven;

  • 21Gi derfor deres barn over til hungersnød, og overlat dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli slått med sverdet i kamp.

  • 28for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 15De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen i Gilead-landet og talte til dem:

  • 4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å hugge trær.

  • 25De sa: "Du har reddet våre liv! La oss finne nåde i vår herres øyne, og vi skal være faraos tjenere."

  • 9Når offiserene har avsluttet sin tale til folket, skal de sette hærførere til å lede folket.

  • 21vil jeg heller ikke lenger drive ut noen av de nasjonene som Josva etterlot da han døde.

  • 10Kom, la oss handle klokt mot dem, for at de ikke skal bli flere, for dersom det blir krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og flykte fra landet.»

  • 22La meg få passere gjennom ditt land: vi vil ikke ta av mot åkeren eller vingården; vi vil ikke drikke av vannet fra brønnene: vi vil gå langs kongens vei, til vi har passert din grense.