Markus 11:21
Peter husket det og sa til ham: "Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet."
Peter husket det og sa til ham: "Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet."
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Da Peter husket det, sa han til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Da husket Peter det og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Og Peter husket, og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet bort.
Og Peter, som husket det, sa til ham: Rabbi, se, figentreet som du forbannet er tørket opp.
Peter minnet om dette og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.
Peter husket hva som hadde skjedd og sa til Jesus: Rabbi, se! Fikentreet du forbannet er visnet.
Og Peter husket og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet er visnet.
Peter, som husket det, sa til ham: «Mester, se – fiken treet som du forbannet, har visnet bort!»
Peter husket på dette og sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet bort.»
Peter husket på dette og sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet bort.»
Da kom Peter i hu det og sa til ham: Rabban, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.
Peter remembered and said to him, 'Rabbi, look! The fig tree that you cursed has withered.'
Peter husket det og sa til ham: 'Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet.'
Og da Peder kom det ihu, sagde han til ham: Rabbi! see, Figentræet, det du forbandede, er visnet.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Peter, calling to remembrance, said to him, Master, behold, the fig tree which you cursed is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter husket det og sa til ham: «Rabbi, se, fikentreet du forbannet, har visnet.»
Peter husket det og sa: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Og Peter husket det og sa til ham: Mester, se, treet som du forbannet, har visnet.
And Peter remembred and sayde vnto him: master beholde the fygge tree which thou cursedest is widdred awaye.
And Peter thought theron, and sayde vnto him: Master, beholde, the fygge tre yt thou cursedest, is wythred awaye.
Then Peter remembred, and said vnto him, Master, beholde, the figge tree which thou cursedst, is withered.
And Peter remembred, and sayde vnto hym: Maister, beholde, the fygge tree which thou cursedst, is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
and Peter having remembered saith to him, `Rabbi, lo, the fig-tree that thou didst curse is dried up.'
And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
And Peter, having a memory of it, said to him, Master, see, the tree which was cursed by you is dead.
Peter, remembering, said to him, "Rabbi, look! The fig tree which you cursed has withered away."
Peter remembered and said to him,“Rabbi, look! The fig tree you cursed has withered.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da det ble kveld, gikk han ut av byen.
20Da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet hadde visnet fra roten.
18Tidlig neste morgen, på vei tilbake til byen, ble han sulten.
19Da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det og fant bare blader på det. Han sa til det: «La det aldri bære frukt igjen!» Straks visnet fikentreet.
20Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan visnet fikentreet med en gang?»
21Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere, hvis dere har tro og ikke tviler, kan dere ikke bare gjøre dette med fikentreet, men også si til fjellet: 'Bli løftet opp og kastet i havet,' og det vil skje.
11Jesus gikk inn i tempelet i Jerusalem. Når han hadde sett seg omkring på alt, og det var blitt kveld, gikk han ut til Betania med de tolv.
12Neste dag, da de dro ut fra Betania, var han sulten.
13Han så et fikentre langt unna som hadde blader, og gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Da han kom til det, fant han intet annet enn blader, for det var ikke fikentid.
14Jesus sa til det: "Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!" Og disiplene hørte det.
29Han fortalte dem en lignelse: «Legg merke til fikentreet og alle trærne.
30Når de får knopper, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
22Jesus svarte dem: "Ha tro til Gud.
6Han fortalte denne lignelsen: "En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin, og han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen.
7Han sa til vingårdsarbeideren: 'Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noen. Hogg det ned. Hvorfor skal det oppta jordsmonn til ingen nytte?'
8Han svarte: 'Herre, la det stå i år også, til jeg får gravd rundt det og gjødslet det.
9Hvis det bærer frukt, er det fint; men hvis ikke, kan du hogge det ned etterpå.'"
10Så sa trærne til fikentreet: «Kom du, og hersk over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?»
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: "Før hanen galer, vil du nekte tre ganger at du kjenner meg."
62Han gikk ut og gråt bittert.
6Herren sa: "Hvis dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere sagt til dette morbærtreet: 'La deg rykkes opp med roten og plantes i havet,' og det ville vært lydig.
15Peter svarte ham: "Forklar denne lignelsen for oss."
28Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene blir myke og får blad, vet dere at sommeren er nær.
13Han svarte: "Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
7Det har ødelagt min vinstokk og barket mitt fikentre. Det har avstrippet barken og kastet den bort. Grenene er blitt hvite.
32"Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene allerede blir myke og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.
9Øksen ligger også allerede ved roten av trærne. Hvert tre som da ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden."
10Allerede ligger øksen ved roten av trærne. Derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt hogd ned og kastet på ilden.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og kastet på ilden.
48Natanael sa til ham, «Hvordan kjenner du meg?» Jesus svarte ham, «Før Filip kalte deg, så jeg deg under fikentreet.»
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: "Herre, hva med denne mannen?"
32Han talte dette tydelig. Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han snudde seg, så på disiplene, og irettesatte Peter, og sa: "Gå bort fra meg, Satan! For du har ikke det som hører Gud til, men det som hører mennesker til."
33"Enten gjør treet godt, og frukten godt, eller gjør treet dårlig, og frukten dårlig; for treet kjennes på frukten.
50Jesus svarte ham, «Tror du fordi jeg sa til deg, 'Jeg så deg under fikentreet'? Du skal se større ting enn dette!»
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
75Og Peter husket det som Jesus hadde sagt til ham: "Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger." Han gikk ut og gråt bittert.
6Da solen sto opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av gårde.
9Han begynte å fortelle folket denne lignelsen: "En mann plantet en vingård og leide den ut til noen vingårdsarbeidere, og dro til et annet land for en lang tid.
18Har dere øyne uten å se? Har dere ører uten å høre? Husker dere ikke?
21Så spurte han dem: "Forstår dere fortsatt ikke?"
19Du vil da si: "Greiner ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn."
3Mens han satt på Oljeberget rett overfor tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i all hemmelighet,
34Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
44For hvert tre kjennes på sin frukt. Man sanker ikke fiken fra torner, heller ikke plukker man druer fra en tornebusk.
22Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri skje deg!»
9Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.
8De husket hans ord,