4 Mosebok 32:31

Norsk oversettelse av Webster

Gadittene og rubenittene svarte og sa: "Som Herren har sagt til dine tjenere, slik skal vi gjøre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    24Bygg byer til deres små barn og innhegninger for deres sauer; og gjør det dere har lovet."

    25Gadittene og rubenittene svarte Moses og sa: "Dine tjenere skal gjøre slik min herre befaler.

    26Våre små barn, våre koner, våre flokker og hele vår buskap, skal bli i byene i Gilead;

    27men dine tjenere skal krysse over, hver mann bevæpnet for krig, for Herrens åsyn til kamp, slik min herre sier."

  • 83%

    32Vi skal krysse over, bevæpnet for Herrens åsyn, inn i Kanaans land, og vårt arveland skal være med oss på den andre siden av Jordan."

    33Moses ga til gadittene, rubenittene og halve Manasse stamme, sønnen til Josef, riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen av Basan, landet med deres byer innenfor deres grenser, også landets byer rundt omkring.

  • 81%

    29Moses sa til dem: "Hvis gadittene og rubenittene krysser over med dere, hver mann bevæpnet til kamp, for Herrens åsyn, og landet blir underkastet dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom;

    30men hvis de ikke vil krysse over med dere, bevæpnet, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land."

  • 21Da svarte Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen og talte til lederne for Israels tusener:

  • 80%

    5De sa: "Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet gis oss, dine tjenere, som eiendom; før oss ikke over Jordan."

    6Moses sa til gadittene og rubenittene: "Skal deres brødre dra i krig mens dere sitter her?

    7Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?

  • 78%

    1Rubenittene og gadittene hadde en veldig stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at det var et område som passet for buskap.

    2Gadittene og rubenittene kom og snakket med Moses, Eleasar, presten, og lederne av menigheten og sa,

  • 25For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, dere Rubenitter og Gaditter. Dere har ingen del i Herren. Slik kunne deres barn få våre barn til å slutte å frykte Herren.

  • 15De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen i Gilead-landet og talte til dem:

  • 76%

    30Da Filhas presten, og lederne av menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene talte, syntes de godt om dem.

    31Filhas, sønn av Eleasar presten, sa til Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene: «Nå vet vi at Herren er iblant oss, fordi dere ikke har begått denne synden mot Herren. Nå har dere fridd Israels barn fra Herrens hånd.»

    32Filhas, sønn av Eleasar presten, og lederne vendte tilbake fra Rubenittene, Gadittene, ut av Gilead-landet, til Kanaans land, til Israels barn, og bragte dem budskapet tilbake.

    33Israels barn syntes om det og velsignet Gud, og talte ikke mer om å dra opp mot dem i krig for å ødelegge landet der Rubenittene og Gadittene bodde.

    34Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, og sa: «For det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.»

  • 16Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, skal vi gå.

  • 12Rubenittenes barn, Gadittenes barn, og halvparten av Manasses stamme krysset over bevæpnet foran Israels barn, slik Moses hadde sagt til dem.

  • 9Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen vendte tilbake og dro bort fra israelittene, fra Sjilo i Kanaan, for å dra til Gilead-landet, landet de eide etter Herrens befaling gitt av Moses.

  • 8Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme.

  • 12Til Rubens stamme, Gads stamme og halvparten av Manasses stamme sa Josva:

  • 1Så kalte Josva på Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen,

  • 72%

    16De nærmet seg ham og sa: "Vi vil bygge innhegninger for vår buskap her, og byer for våre små barn;

    17men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.

    18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har ervervet hver mann sin arv.

  • 72%

    20Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre denne tingen, hvis dere vil bevæpne dere for å dra for Herrens åsyn i krig,

    21og hver mann av dere bevæpnet krysser Jordan for Herrens åsyn, inntil han har drevet ut sine fiender foran seg,

  • 8Sammen med ham mottok rubenittene og gadittene sin arv, som Moses ga dem, på den andre siden av Jordan, østover, slik også Moses, Herrens tjener, ga dem.

  • 41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og dere gjorde dere klar, hver mann sin krigsutrustning, og var ivrige etter å gå opp i fjellandet.

  • 32Og hvis du går med oss, så vil alt godt Herren gjør mot oss, gjøre vi mot deg.

  • 14Dere svarte meg og sa: Det du har foreslått er godt for oss å gjøre.

  • 12Dette landet tok vi i besittelse på den tiden: fra Aroer, ved Arnon-dalen, og halvparten av fjelllandet i Gilead, og byene der, ga jeg til Rubenittene og Gadittene.

  • 11Israelittene hørte si: «Se, Rubenittene, Gadittene og den halve Manasse-stammen har bygget et alter i Kanaans land, ved grensen til Jordan, på den siden som hører til israelittene.»

  • 8Hele folket svarte i kor og sa: "Alt det Herren har talt vil vi gjøre." Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.

  • 24Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans stemme vil vi lytte til.

  • 16Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder;

  • 12Hele forsamlingen svarte med høy stemme: Som du har sagt, slik må vi gjøre.

  • 16Til Rubenittene og Gadittene ga jeg fra Gilead til Arnon-dalen, midten av dalen, og deres grense, til elven Jabbok, som er grensen til Ammonittene.

  • 16All den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå gjør alt Gud har sagt til deg."

  • 10Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss; det du har sagt, det skal vi gjøre.

  • 13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og dermed ikke adlyder Herren deres Guds røst,

  • 21Folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren.