Ruts bok 2:6
Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.
Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: 'Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.'
Oppsynsmannen som stod over høstarbeiderne, svarte: «Det er en moabittkvinne; hun er den som kom tilbake sammen med Noomi fra Moabs land.»
Tjenestegutten, som var over høstfolkene, svarte: 'Hun er en moabittisk kvinne som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»
Og tjeneren som var ansvarlig for høstfolkene svarte og sa: "Det er den moabittiske jenta som kom tilbake med Naomi fra Moabs land."
Tjeneren svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.
Tjeneren som sto over høstfolkene svarte: 'Dette er den moabittiske kvinnen som kom tilbake sammen med Naomi fra Moabs land.'
Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."
Tjeneren svarte: «Det er den moabitiske jenta som fulgte Naomi tilbake fra Moab.»
Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."
Tjeneren, som var satt over høstarbeiderne, svarte: 'Hun er en ung kvinne fra Moab, som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
The servant replied, "She is the young Moabite woman who returned with Naomi from the land of Moab.
Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
Og den unge Karl, som var sat over Høstfolkene, svarede og sagde: Det er den moabitiske unge Qvinde, som er kommen tilbage med Noomi af Moabiternes Land.
And the servant that was set over the reapers answered and said, It is the Moabitish damsel that came back with Naomi out of the country of Moab:
Tjeneren som var satt over høstemennene svarte: Det er den unge moabitt-kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
And the servant who was set over the reapers answered and said, It is the Moabitish young woman who came back with Naomi from the country of Moab.
And the servant that was set over the reapers answered and said, It is the Moabitish damsel that came back with Naomi out of the country of Moab:
Og tjeneren som var satt over skjærerne svarte: «Det er en ung kvinne fra Moab, hun kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte og sa: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
Tjeneren som hadde oppsyn over skjærerne svarte: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moab.
The yonge man that was set ouer ye reapers, answered and sayde: It is the damsell the Moabitisse, which came agayne with Naemi from the londe of the Moabites.
And the seruant that was appointed ouer the reapers, answered, and said, It is the Moabitish maide, that came with Naomi out of the countrey of Moab:
And the young man that stode by the reapers aunswered, and sayd: It is the Moabitishe damosel, that came with Naomi out of the countrey of Moab,
And the servant that was set over the reapers answered and said, It [is] the Moabitish damsel that came back with Naomi out of the country of Moab:
And the young man who is set over the reapers answereth and saith, `A young woman -- Moabitess -- she `is', who came back with Naomi from the fields of Moab,
And the servant that was set over the reapers answered and said, It is the Moabitish damsel that came back with Naomi out of the country of Moab:
And the servant that was set over the reapers answered and said, It is the Moabitish damsel that came back with Naomi out of the country of Moab:
And the servant who was in authority over the cutters said, It is a Moabite girl who came back with Naomi out of the country of Moab;
The servant who was set over the reapers answered, "It is the Moabite lady who came back with Naomi out of the country of Moab.
The servant in charge of the harvesters replied,“She’s the young Moabite woman who came back with Naomi from the region of Moab.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Naomi hadde en slektning av sin manns familie, en mektig rik mann av Elimeleks slekt, og hans navn var Boas.
2Ruth, moabitten, sa til Naomi: La meg nå gå ut på marken og sanke aks etter den som jeg finner velvilje hos. Hun svarte henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun ut og sanket aksene etter høstfolkene, og det hendte seg slik at hun kom til det jordstykket som tilhørte Boas, som var av familien til Elimelek.
4Da kom Boas fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. De svarte ham: Herren velsigne deg.
5Boas sa så til sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
7Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.
9Hold øynene på den marken de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det er blitt fortalt meg i sin helhet alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.
13Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14Ved måltidet sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet, og dypp ditt stykke i eddiken. Så satt hun ved siden av høstfolkene, og han gav henne ristet korn, og hun spiste og ble mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene og ikke irettesett henne.
16Dra også ut noe for henne fra buntene og la det ligge, så hun kan sanke det, og irettesett henne ikke.
17Så sanket hun på marken til kvelden; og hun tresket det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor spurte henne: Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg. Hun viste sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og døde. Naomi sa til henne: Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsningsmenn.
21Ruth, moabitten, sa: Ja, han sa til meg at jeg skal holde meg nær hans unge menn til de er ferdige med hele høsten.
22Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke finner deg på en annen mark.
23Så holdt hun seg nær tjenestepikene til Boas, og sanket til slutten av bygghøsten og hvetehøsten; og hun bodde hos sin svigermor.
18Da hun så at Rut var bestemt på å bli med henne, sluttet hun å snakke til henne.
19Så gikk de to sammen helt til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppmerksom på dem, og kvinnene sa: Er dette Noemi?
20Hun sa til dem, "Kall meg ikke Noemi, kall meg Mara; for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
21Jeg dro bort med mye, og Herren har ført meg hjem igjen tom; hvorfor kaller dere meg Noemi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har påført meg lidelse?"
22Så vendte Noemi tilbake, og Rut moabittinnen, hennes svigerdatter, med henne, da de vendte hjem fra Moabs land; og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne; og de dro på veien tilbake til Juda.
8Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.
9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sin røst og gråt.
10De sa til henne, Nei, men vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.
11Noemi sa, Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
15Han sa: Ta frem kappen som du har på deg, og hold den; og hun holdt den. Han målte seks mål bygg og la det på henne, og så gikk han inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
1Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
2Er ikke Boas vår slektning, hos hvis tjenestepiker du var? Se, han skal kaste bygg i natt på treskeplassen.
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av Naomi, må du også kjøpe den av Rut, moabittinnen, den dødes hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.»
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt klesplagg over din tjenerinne, for du er en nær slektning.
10Han sa: Velsignet er du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved at du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
1Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i landet Moab, sammen med sin kone og sine to sønner.
2Navnet på mannen var Elimelek, og hans kone het Noemi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon, Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land, og ble der.
14Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.
15Hun sa, Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
1Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der, og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Han sa til ham: «Hei, kom hit og sett deg ned her.» Han vendte seg bort og satte seg.
3Han sa til den nærmeste slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger stykket med jord som tilhørte vår bror Elimelek.
6Hun gikk ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt.
16Naomi tok barnet og la det ved sitt bryst og ble dets amme.
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons hustru, for å være min kone, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke skal bli avskåret fra hans brødre og fra porten på hans sted. Dere er vitner i dag.»
4De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut, og de bodde der omkring ti år.