2 Krønikebok 13:18

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner ble sterke, for de støttet seg på Herren, deres fedres Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Krøn 5:20 : 20 og de fikk hjelp mot dem, og hagarittene ble overgitt i deres hender, og alle som var med dem, for de ropte til Gud i kamp, og han svarte dem, fordi de stolte på ham.
  • 2 Krøn 14:11 : 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
  • 2 Krøn 16:8-9 : 8 Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i dine hender, fordi du stolte på ham. 9 For Herrens øyne går over hele jorden for å styrke dem som er helhjertet overfor ham. I dette har du vært tåpelig; derfor skal du heretter ha kriger.’
  • 2 Krøn 20:20 : 20 Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: "Hør, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tillit til Herren deres Gud, og dere skal bli stående. Ha tillit til hans profeter, så skal det lykkes for dere."
  • Sal 22:4-5 : 4 Til deg satte våre fedre sin lit – de stolte på deg, og du reddet dem. 5 De ropte til deg og ble frelst; de stolte på deg og ble ikke skamfulle.
  • Sal 146:5 : 5 Salig er den som har Jakobs Gud som sin hjelper, som setter sitt håp til Jehova sin Gud,
  • Dan 3:28 : 28 Nebukadnesar sa: 'Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som satte sin lit til ham. De forandret kongens ordre og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
  • Nah 1:7 : 7 Herren er god, en tilflukt på nødens dag. Han kjenner dem som stoler på ham.
  • Ef 1:12 : 12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som først håpet på Kristus,
  • 2 Kong 18:5 : 5 Han stolte på Herren, Israels Gud. Etter ham har det ikke vært noen som ham blant alle kongene i Juda, heller ikke blant dem før ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Og se, med oss, i vår front, er Gud og hans prester med trompeter for å heve et rop mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.'

    13Jeroboam hadde sendt et bakhold for å komme inn bak dem, og de var foran Juda, med bakholdet bak dem.

    14Juda snudde seg, og se, de var omsluttet av kamp foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene,

    15og mennene i Juda ropte. Og det skjedde at da mennene i Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

    16Israels sønner flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.

    17Abia og hans folk slo dem med et stort nederlag, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel som såret og døde.

  • 19Abia forfulgte Jeroboam og erobret byer fra ham, Betel med tilhørende landsbyer, Jesjana med tilhørende landsbyer og Efraim med tilhørende landsbyer.

  • 12Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.

  • 22Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.

  • 13Hele Juda sto der foran Herren, med sine småbarn, koner og sønner.

  • 17Men over israelittene som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam.

  • 1I det attende året av kong Jeroboam ble Abia konge over Juda.

  • 12I Juda var Guds hånd over dem for å gi dem et felles sinn til å følge kongens og ledernes befaling, i saken om Herren;

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 29Frykt for Gud kom over alle kongedømmene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: ‘Fordi du har stolt på kongen av Aram, og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd.

  • 72%

    23Den dagen ydmyket Gud Jabin, Kanaan-kongen, foran Israels barn.

    24Og Israels barns hånd presset stadig hardere mot Jabin, kongen av Kanaan, inntil de hadde utslettet ham.

  • 24Arameerne kom med en liten styrke, men Herren ga dem en stor seier fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joash.

  • 18De reiste seg og dro opp til Betel, og spurte Gud: 'Hvem skal gå først i kamp for oss mot Benjamins sønner?' Og Herren sa: 'Juda skal først.'

  • 19For Herren ydmyket Juda på grunn av kong Ahaz av Israel, for han lot folket slippe unna med å ha forgrepet seg mot Herren.

  • 17Men med hensyn til Israels folk som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam over dem.

  • 10Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de gikk ikke til krig mot Jehoshafat.

  • 7Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

  • Dom 1:8-9
    2 vers
    71%

    8Judas barn kjempet mot Jerusalem, inntok det og slo det med sverd og satte byen i brann.

    9Etterpå dro Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjelllandet, i sør og på lavlandet.

  • 31Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.

  • 22for mange hadde falt drept, for krigen var fra Gud; og de bodde i deres sted helt til fangenskapet.

  • 11Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'

    12Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.

    13Asa og hans menn forfulgte dem til Gerar, og mange av kushittene falt, for de kunne ikke holde stand, siden de ble knust for Herrens og hans leirs ansikt. Og de tok en meget stor mengde bytte.

  • 4Juda dro opp, og Herren ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd, og de slo dem ved Bezek, ti tusen mann.

  • 19Selv Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men fulgte de lover Israel hadde laget.

  • 2Herren svarte: «Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.»

  • 1I det attende året av kong Jeroboam, Nebats sønn, ble Abijam konge over Juda.

  • 15Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.

  • 4Abia steg opp på høyden til Semarajim som er i fjellandet i Efraim, og sa: 'Hør meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 5Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra Arams hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.

  • 18Josjafat bøyde seg ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 12Efraim har omringet meg med lureri, og Israels hus med svik. Men Juda vandrer fortsatt med Gud, og er trofast med de Hellige!

  • 19Herren var med Juda, og de tok fjellområdene, men greide ikke å drive ut dalens innbyggere fordi de hadde jernvogner.

  • 8Og nå, mener dere å styrke dere mot Herrens rike i hendene til Davids sønner? Dere er en stor mengde, og med dere har dere gullkalver som Jeroboam laget til dere som guder.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

  • 4Dette er de ordene Herren har talt om Israel og om Juda:

  • 6Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’

  • 4men i sin nød vendte de tilbake til Herren, Israels Gud, søkte Ham, og Han lot seg finne av dem.

  • 4Juda samlet seg for å be om hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.