2 Krønikebok 32:26
men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sitt stolte hjerte, og det gjorde også Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke rammet dem i Hiskias levetid.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Esekias seg, sammen med innbyggerne i Jerusalem, fordi hans hjerte var blitt stolt. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias’ dager.
However, Hezekiah humbled himself, along with the inhabitants of Jerusalem, so the LORD's wrath did not come upon them during Hezekiah's days.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Dog Ezechias ydmygede sig, da hans Hjerte havde ophøiet sig, han og Indbyggerne i Jerusalem; derfor kom ikke Herrens Vrede over dem i Ezechias Dage.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
However, Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD did not come upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
Men da, i anger for hva han hadde gjort, la Hiskia bort sin stolthet; og han og hele Jerusalem ydmyket seg, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias levetid.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Neuertheles Ezechias humbled him selfe because his hert had bene exalted, with them at Ierusalem: therfore came not the wrath of the LORDE vpon them, whyle Ezechias lyued.
Notwithstanding Hezekiah humbled him selfe (after that his heart was lifted vp) he and the inhabitants of Ierusalem, and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekia submitted him selfe after that his heart was risen vp, he and the inhabiters of Hierusalem: and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekia.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, [both] he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh didn't come on them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
But then, Hezekiah, in sorrow for what he had done, put away his pride; and he and all Jerusalem made themselves low, so that the wrath of the Lord did not come on them in Hezekiah's life-time.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh didn't come on them in the days of Hezekiah.
But then Hezekiah and the residents of Jerusalem humbled themselves and abandoned their pride, and the LORD was not angry with them for the rest of Hezekiah’s reign.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og Herren frelste Hiskia og Jerusalems innbyggere fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra hånden til alle andre, og ledet dem på alle kanter;
23og mange brakte gaver til Herren, til Jerusalem, og kostbare ting til Hiskia, kongen av Juda, og han ble opphøyd for alles øyne etter dette.
24I de dagene ble Hiskia syk, nesten til døden, og han ba til Herren, og han talte til ham, og et under ble opprettet for ham;
25men Hiskia ga ikke tilbake i samsvar med velgjerningen som var blitt gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig, og det ble vrede over ham, og over Juda og Jerusalem;
12Fordi han hadde ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt; også i Juda var det noe godt.
27Og Hiskia hadde stor rikdom og ære, og lagde skatter for seg selv av sølv og gull og edelstein, krydder, skjold, og alle slags verdifulle kar,
30Og Hiskia stengte selv kilden til vannet i øvre Gihon og ledet det ned mot vest for Davids by, og Hiskia hadde fremgang i alt sitt arbeid;
31og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
32Resten av Hiskias gjerninger, og hans barmhjertige gjerninger, se, de er skrevet i visjonen til profeten Jesaja, sønn av Amos, i boken om kongene av Juda og Israel.
6Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
7Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom et ord fra Herren til Sjemaja, som sa: ‘De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en liten fluktvei, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Shishaks hånd.’
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og blidgjorde Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Og gjør vi ikke stor ondskap mot oss selv?
26Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
2Hiskia ble glad for dem og viste dem huset med skattene, sølvet og gullet, krydderne og den gode oljen, og hele huset med sine kostbare kar, og alt som fantes i skattkamrene hans; det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Hiskia tok brevene fra budbærerne og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og spredte dem ut for Herren.
15Hiskia ba til Herren og sa:
15Så la ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere slik, og tro ikke på ham, for ingen gud av noen nasjon eller rike kunne redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Så deres Gud kan heller ikke redde dere fra min hånd!»
16Og igjen snakket hans tjenere mot Herren Gud, og mot Hiskia, hans tjener.
17Og han skrev brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: «Som nasjonenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.»
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Og han sa: "Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt, med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne;" og Hiskia gråt bittert.
4Så kom Herrens ord til Jesaja og sa:
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig redde oss, denne byen skal ikke bli overgitt i hendene på kongen av Assyria.
29Kongen sier: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke befri dere fra min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig befri oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
20Og kong Hiskia ba, og profeten Jesaja, sønn av Amos, om dette, og de ropte til himmelen,
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
20og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
13Hiskia lyttet til dem og viste dem hele skattekammeret, sølvet, gullet, krydderne, den gode salven, og hele våpenhuset, og alt som fantes i hans skattkammer. Det var ingenting i hans hus eller hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
11Er ikke Hiskia den som overtaler dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: 'Herren vår Gud vil utfri oss fra kongen av Assyrias hånd'?
16Da han ble sterk, ble hjertet hans stort til hans ødeleggelse, og han syndet mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
10'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
12Når Herren har fullført alt sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, vil jeg straffe den frukten av kongen av Assurs stolthet, og den stoltheten hans øyne har.
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem – mens han selv var ved Lakisj, og all hans styrke var med ham – mot Hiskia, kongen av Juda, og mot hele Juda, som var i Jerusalem, og sa:
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.
18for at ikke Hiskia skal overtale dere og si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder befridd sitt land fra kongen av Assyria?
14Hiskia tok brevene fra budbringernes hender, leste dem, gikk opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.
2Da så Hiskia at Sankerib var kommet og rettet sitt ansikt mot striden mot Jerusalem,
5Og Jesaja sa til Hiskia: 'Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
20Hiskia gjorde slik i hele Juda, og handlet rettskaffen, det som er godt og sant foran Herren sin Gud;
3'Å, Herre, jeg ber deg, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt åsyn med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt bittert.
14Hiskia, kongen av Juda, sendte til Assur-kongen i Lakisj og sa: 'Jeg har syndet; vend om fra meg, så skal jeg bære den byrde du legger på meg.' Assyrerkongen stilte Hiskia, Juda konge, en bot på tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i kongens skattkamre.
30Kong Hiskia og lederne sa at levittene skulle lovprise Herren med Davids og Asafs, seerens, ord, og de sang lovprisninger med glede, bøyde seg og tilba.
16Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens ord:
8Hiskia og lederne kom og så haugene og velsignet Herren og Hans folk Israel.
22I tiden da Ahaz led, syndet han enda mer mot Herren, han var jo kongen Ahaz.
36Hiskia og hele folket gledet seg, for Gud hadde forberedt dette for folket, for det skjedde raskt.