Josva 2:15
Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.
Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå ved bymuren, og hun bodde i selve muren.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
Then she let them down by a rope through the window, for her house was part of the city wall, and she lived in the wall.
Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.
Saa lod hun dem ned ved et Reb igjennem Vinduet; thi hendes Huus var ved Stadens Muur, og hun boede ved Muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Da lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
Så lot hun dem fire seg ned fra vinduet med et tau, for huset hun bodde i, var på bymuren.
Then let she them downe thorow the wyndowe by a coarde: for hir house was in the wall of the cite, and in the wall was hir dwellynge.
Then she let them downe by a corde thorowe the windowe: for her house was vpon the towne wall, and she dwelt vpon the wall.
And then she let them downe by a corde through a wyndow: for her house was vpon the towne wall, & she dwelt vpon the towne wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house [was] upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down from the window by a cord, for the house where she was living was on the town wall.
Then she let them down by a cord through the window; for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
Then Rahab let them down by a rope through the window.(Her house was built as part of the city wall; she lived in the wall.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hun sa til dem: 'Gå til fjellet for at de som forfølger dere ikke skal finne dere. Skjul dere der i tre dager til de har vendt tilbake, og fortsett deretter veien.'
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
18Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagens tråd i vinduet som du lot oss komme ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus i ditt hjem.
19Enhver som går ut av dørstokken i ditt hus, skal hans blod komme over hans eget hode, men vi vil være uskyldige. Og enhver som er med deg i huset, hans blod skal komme over vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
20Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
21Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
22De dro og kom til fjellet og ble der i tre dager til de som forfulgte dem hadde vendt tilbake. De lette etter dem på hele veien, men fant dem ikke.
23De to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellet, krysset over, kom til Josva, Nun's sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
13Skån min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og redd våre liv fra døden.'
14Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
1Josva, sønn av Nun, sendte to menn fra Shittim som speidere, hemmelig, med beskjed om: 'Gå og se på landet og Jeriko.' De dro og kom inn i huset til en kvinne ved navn Rahab, som hadde et dårlig rykte, og ble der.
2Men det ble fortalt til kongen i Jeriko: 'Se, det har kommet menn hit i natt fra Israels barn for å utforske landet.'
3Kongen i Jeriko sendte bud til Rahab og sa: 'Send ut mennene som har kommet til deg og gått inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.'
4Kvinnen gjemte de to mennene og sa: 'Mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
6Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem med lin som hun hadde lagt i orden der.
7Mennene forfulgte etter dem på veien til Jordan mot vadestedene, og porten ble stengt da de som forfulgte dem hadde gått ut.
8Før de la seg til å sove, hadde hun gått opp til dem på taket.
9Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
22Og til de to mennene som hadde spædet landet sa Josva: 'Gå inn i huset til kvinnen, skjøgen, og før ut henne og alt hun har, slik dere lovet henne.'
23Og de unge mennene, spionene, gikk inn og førte ut Rahab, og hennes far, og hennes mor, og hennes brødre, og alle hun hadde; alle hennes slekt førte de ut, og plasserte dem utenfor Israels leir.
24Speiderne så en mann komme ut fra byen og sa til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg godhet.»
25Han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverd og lot mannen og hans familie gå.
14Og hun lå ved føttene hans til morgenen og sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre, og han sa: 'La det ikke bli kjent at kvinnen har vært på treskeplassen.'
15Og han sa: 'Gi kappen du har på deg, og hold den godt.' Da hun gjorde det, målte han seks mål bygg og la det på henne; så gikk han inn i byen.
20Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
12Michal fikk David til å klatre ned gjennom et vindu, og han flyktet og unnslapp.
25Og Rahab skjøgen, og hennes fars hus, og alle hun hadde, lot Josva leve; og hun bor i Israel til denne dag, for hun skjulte utsendingene som Josva sendte for å speide ut Jeriko.
16De var som en mur rundt oss både natt og dag, alle de dagene vi var med dem for å passe flokken.
18Hun sa: "Drikk, herre," og skyndte seg til å senke krukken til hånden sin og ga ham drikke.
15De kom til Abel i Bet-Ma'akah og begynte å beleire byen, fylte opp en voll mot muren, og alt folket som var med Joab, arbeidet for å ødelegge muren.
16En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab: Kom hit, så jeg kan tale med deg.'
19Kvinnen tok og bredte et teppe over åpningen på brønnen, strødde korn over det, og det ble ikke oppdaget.
51Midt i byen var det et sterkt tårn, og dit flyktet alle mennene og kvinnene, byens ledere. De stengte døren bak seg og gikk opp på taket av tårnet.
14ropte hun på mennene i huset og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebreer inn til oss for å leke med oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
17Og byen skal være viet til Herren, den og alt som er i den; kun Rahab skjøgen skal leve, hun og alle som er i huset hennes, for hun skjulte utsendingene vi sendte.
10La oss bygge et lite rom på taket, der vi kan sette en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han bo der.'
26Da morgenen kom, kom kvinnen og falt sammen ved inngangen til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.