Dommernes bok 11:14

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig!
  • Rom 12:18 : 18 Hvis det er mulig—så langt det står til dere—ha fred med alle mennesker.
  • Hebr 12:14 : 14 Jag etter fred med alle, og hellighet, for uten den kommer ingen til å se Herren.
  • 1 Pet 3:11 : 11 La ham vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, la ham søke fred og jage etter den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2Gileads kone fødte også sønner, og når de ble voksne, jaget de Jefta bort. De sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'

    3Så rømte Jefta fra sine brødre og bosatte seg i landet Tob. Der samlet lettsindige menn seg rundt Jefta, og de dro ut på eventyr med ham.

    4Etter en tid skjedde det at ammonittene begynte å kjempe mot Israel.

    5Når ammonittene førte krig mot Israel, dro de eldste fra Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: 'Kom, vær vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Hadde dere ikke hatet meg og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?'

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: 'Vi har nå vendt tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Du skal være vår leder for alle innbyggerne i Gilead.'

    9Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem over til meg, skal jeg da bli deres leder?'

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham over seg til leder og hærfører. Jefta talte alle sine ord framfor Herren i Mispa.

    12Jefta sendte bud til ammonittenes konge og sa: 'Hva er det mellom oss, siden du har kommet for å kjempe i mitt land?'

    13Ammonittenes konge svarte Jeftas sendebud: 'Fordi israelittene tok mitt land da de kom fra Egypt, fra Arnon til Jabokk og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.'

  • 15og sa: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land og heller ikke ammonittenes land.

  • 84%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å kjempe mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels barn og Ammon.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på Jeftas ord, som han hadde sendt ham.

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead, og derfra dro han mot ammonittene.

    30Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,

    31skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'

    32Jefta dro så ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i hans hender.

    33Han slo dem og erobret tjue byer fra Aroer til Minnitts område og til Abel-Keramim. Det var en stor seier, og ammonittene ble ydmyket overfor Israels barn.

  • 79%

    1Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'

    2Og Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk har hatt stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'

    4Og Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de hadde sagt: 'Dere er flyktninger fra Efraim, midt blant Efraim og midt blant Manasse.'

  • 74%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, mens Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Gileads høvdinger sa til hverandre: 'Hvem er den mannen som skal begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.'

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishais nærvær og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.

  • 1Etter dette kom Moabs sønner, Ammon-sønnene og noen andre folk for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Nahash, ammonitten, rykket opp og beleiret Jabesj i Gilead, og alle mennene i Jabesj sa til Nahash: 'Inngå en avtale med oss, så vil vi tjene deg.'

  • 21Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 10alle byene til Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesjbon, til grensen ved Ammons barn.

  • 24Israel slo ham med sverdet og tok hans land fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.

  • 11Men Amazja ville ikke høre, og Joash, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.

  • 36Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'

  • 19Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss få gå gjennom ditt land til vårt sted.

  • 26Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen i Heshbon, med fredelige ord og sa,

  • 9Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som kom, stilte seg alene på sletten.

  • 17Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.

  • 1Om Ammons sønner: Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie? Og hans folk bor i dens byer.

  • 6Men etter dette skal jeg vende Ammons sønners fangenskap, sier Herren.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grenser.

  • 8Da sendte Amazja bud til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også fra Abisjais åsyn og trakk seg tilbake til byen. Så dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 1Og det skjedde etter dette at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.

  • 68%

    1Og det kom et ord fra Herren til meg, som sa:

    2Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem.

  • 6Da ammonittene så at de var blitt avskyverdige for David, sendte de og leide arameerne fra Beth-Rehob og arameerne fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og folkene fra Tob med tolv tusen mann.

  • 13Så sier Herren: For Ammons barns tre overtredelser, ja for fire, vil jeg ikke snu tilbake mitt ord, fordi de har skåret opp de gravide i Gilead for å utvide sitt land.