Klagesangene 3:28

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Han sitter alene og er stille, for Gud har lagt det på ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:17 : 17 Jeg har ikke sittet i spotternes forsamling, heller ikke frydet meg. Grunnet din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med harme.
  • Klag 2:10 : 10 De eldre av datteren av Sion sitter på jorden, stille, de har kastet støv på hodet, de har kledd seg i sekkestrie, jomfruene av Jerusalem har bøyd hodet til jorden.
  • Sal 39:9 : 9 Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.
  • Sal 102:7 : 7 Jeg våker, og jeg er som en ensom fugl på taket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    26Godt er det å vente stille på Herrens frelse.

    27Godt for en mann å bære åk i ungdommen.

  • 79%

    29Han legger munnen i støvet, kanskje er det håp.

    30Han gir sin kinn til den som slår, han er fylt med vanære.

  • 2Jeg var stille med taushet, jeg tidde fra det gode, men min smerte ble større.

  • 15Hva skal jeg si? For han har talt til meg, selv har han gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 13Slutt å snakke til meg, og la meg tale, så se hva som skjer med meg.

  • 29Og Han gir hvile, og hvem kan gjøre galt? Skjuler Han sitt ansikt, hvem kan se det? Både når det gjelder et folk og en mann, er det det samme.

  • 3Da jeg tiet, ble mine ben gamle gjennom mitt stønn hele dagen.

  • 19Hvem kan strides med meg? For hvis jeg var stille, ville jeg bukket under.

  • 22Bare — hans kropp har smerte, Og hans sjel sørger for ham.

  • 13De satte seg hos ham på bakken i sju dager og sju netter, uten å si et ord til ham, for de så at han led stort.

  • 23for Han lider ikke mennesket mer å henvende seg til Gud i rett.

  • 13For nå ville jeg ha ligget og vært stille, jeg ville ha sovet og funnet hvile,

  • 7Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.

  • 69%

    18Han holder tilbake hans sjel fra fortapelse, og hans liv fra å dø ved sverdet.

    19Han blir tuktet med smerter på sengen, og kjerubenes strid er utholdende.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse ved hans vredes stav.

  • 7De løfter ham opp på skulderen, De bærer ham og plasserer ham på sin plass, Og han står der, han rikker seg ikke fra stedet, Ja, man roper til ham, men han svarer ikke, Fra sin nød frelser han ikke.

  • 11Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.

  • 20Men Herren er i sitt hellige tempel, gjør taushet foran ham, hele jorden!

  • 5Om dere bare ville tie stille, det ville være deres visdom.

  • 68%

    6I mørke steder har han fått meg til å bo, som de døde fra gammel tid.

    7Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut, han har gjort mine lenker tunge.

  • 27Om jeg sier: 'Jeg skal glemme min klage, jeg skal slippe løs meg selv, og bli lystigere!'

  • 31Vær oppmerksom, Job, lytt til meg, vær stille, og jeg vil tale.

  • 28Selv en dåre ansees som klok når han tier, og som klok når han lukker sine lepper.

  • 9Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.

  • 17Jeg har ikke sittet i spotternes forsamling, heller ikke frydet meg. Grunnet din hånd har jeg sittet alene, for du har fylt meg med harme.

  • 15Sekker har jeg sydd på huden min og valset i støvet min ære.

  • 21De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.

  • 14For Han fullfører min skjebne, og mange slike ting finnes hos Ham.

  • 32Hvis du har vært tåpelig ved å heve deg selv, eller om du har tenkt ut ondt -- legg hånden på munnen!

  • 17Han tilbringer alle sine dager i mørke, med mye sorg, sykdom og vrede.

  • 13Derfor er den kloke taus på denne tiden, for det er en ond tid.

  • 28Og han bor i byer som er ødelagt, hus som ikke er bebodd, som er klare til å bli hauger.

  • 14Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn er det ingen irettesettelser.

  • 4Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.

  • 13Hvorfor kjemper du mot ham, når han ikke svarer på alle hans saker?

  • 20Blir det erklært for Ham at jeg taler? Hvis en mann taler, blir han sikkert slukt.

  • 14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss dra inn i de befestede byene og være stille der. For Herren vår Gud har gjort oss tause; ja, han gir oss å drikke betraktelig vann, for vi har syndet mot Herren.

  • 17Der har de onde sluttet å forstyrre, og der finner de slitne hvile.

  • 33Hvis jeg har skjult mine overtredelser som Adam, for å gjemme min synd i mitt bryst,

  • 2Men jeg har roet og stilnet min sjel, som et barn som er avvent hos sin mor; som et avvent barn er min sjel hos meg.

  • 2Han roper ikke høyt, han hever ikke stemmen, og hans røst høres ikke på gaten.

  • 11Han har sagt i sitt hjerte: «Gud har glemt, han har skjult sitt ansikt, han ser aldri.»

  • 13Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.

  • 10Men likevel er det min trøst, (og jeg fryder meg i smerte - Han sparer ikke,) At jeg ikke har skjult Den Helliges ord.

  • 39Hvorfor sukker en levende mann, en mann over sin synd?

  • 7Nå, nå har min styrke blitt slukket; du har ødelagt hele selskapet mitt.