Lukas 17:9
Tjeneren får vel ikke takk for at han gjør det han har fått beskjed om? Jeg tror ikke det.
Tjeneren får vel ikke takk for at han gjør det han har fått beskjed om? Jeg tror ikke det.
Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Nei.
Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
Takker han vel tjeneren fordi han gjorde det han var pålagt? Nei, det tror jeg ikke.
Får han takket tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg mener ikke.
Har slaven noe å takke for at han har gjort det som var pålagt ham? Jeg mener ikke det.
Takker han denne tjenesteren fordi han gjorde det han ble bedt om? Det tror jeg ikke.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var hans plikt? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren fordi han har gjort det som var befalt? Jeg tror ikke det.
Takkes den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren for å ha gjort det som ble befalt ham? Det tror jeg ikke.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
Blir han takket fordi han gjorde det som var befalingen? Jeg tror ikke det.
Does he thank that servant because he did what was commanded? I think not.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Mon han takke den samme Tjener, at han gjorde det, som ham var befalet? Jeg mener det ikke.
Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.
Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
Does he thank that servant because he did what was commanded? I think not.
Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.
Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble bedt om? Jeg tror ikke det.
Vil han takke tjeneren fordi han gjorde det han fikk beskjed om?
Gir han tjeneren ros fordi han gjorde det som ble beordret?
Doth he {G3361} thank the servant because he did the things that were commanded?
Doeth he thanke that servaunt because he dyd that which was commaunded vnto him? I trowe not.
Thanketh he the same seruaunt also, because he dyd that was commaunded him? I trowe not.
Doeth he thanke that seruant, because hee did that which was commaunded vnto him? I trowe not.
Doth he thanke that seruaunt, because he dyd the thynges that were commaunded vnto hym? I trowe not.
‹Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.›
Does he thank that servant because he did the things that were commanded? I think not.
Doth he thank the servant because he did the things that were commanded?
Doth he thank the servant because he did the things that were commanded?
Does he give praise to the servant because he did what was ordered?
Does he thank that servant because he did the things that were commanded? I think not.
He won’t thank the slave because he did what he was told, will he?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10På samme måten skal dere si, når dere har gjort alt dere er pålagt: 'Vi er unyttige tjenere. Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.'»
7Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og sørg for meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du selv spise og drikke'?
7tjen med godvilje, som for Herren og ikke for mennesker,
8for dere vet at hva godt hver enkelt gjør, det skal han få igjen fra Herren, enten han er fri eller slave.
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem, og oppgi trusler, for dere vet at deres Herre er i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.
43Lykkelig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer!
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i to og gi ham del med de troløse.
47Og den tjeneren som kjente herrens vilje, men ikke forberedte seg eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag.
48Men den som ikke kjente den, og likevel gjorde det som fortjener straff, skal få få slag. For hver den som mye er gitt, fra ham skal mye kreves, og den som mye er betrodd, fra ham skal det kreves enda mer.
16Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, ei heller en utsending større enn den som sendte ham.
17Hvis dere vet dette, er dere lykkelige dersom dere gjør det.
37Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortlene, la dem sitte tilbords og selv komme og tjene dem.
27For hvem er størst? Den som ligger til bords eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er midt iblant dere som den som tjener.
29men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
22Til ham sier han: Av din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en hard mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
26Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener; du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenere.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han hadde, for å innfri gjelden.
26Tjeneren falt da ned og bøyde seg for ham og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
27Herren hadde medlidenhet med tjeneren, lot ham gå og etterga gjelden.
28Men denne tjeneren gikk ut og traff en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok kvelertak på ham og sa: 'Betal det du skylder!'
29Medtjeneren falt da ned for hans føtter og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
30Men han ville ikke, og gikk bort og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.
31Da medtjenerne så hva som var skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk til herren sin og fortalte alt som hadde hendt.
32Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du hatt medynk med din medtjener, slik jeg hadde medynk med deg?'
34Og herren ble harm og overga ham til fangevokterne til han hadde betalt hele gjelden.
32Hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken takk fortjener dere for det? For også syndere elsker dem som elsker dem.
33Hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hvilken takk fortjener dere for det? For også syndere gjør det samme.
34Og hvis dere låner til dem dere håper å få tilbake fra, hvilken takk fortjener dere? For også syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.
46Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre slik når han kommer.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.
46Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
9Tjenere skal underordne seg sine egne herrer, være tilfredse i alle ting, ikke motsi,
7Hvem tjener i hæren på egen bekostning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av frukten? Eller hvem gjeter en flokk og drikker ikke av melk fra flokken?
24En disippel står ikke over sin mester, og en tjener ikke over sin herre.
17Og han sa til ham: Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.
17Men Gud være takk, at dere var syndens tjenere, men av hjertet ble lydige mot den læreformen dere ble overgitt til;
30Og den unyttige tjener skal bli kastet ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
30Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke.
2Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp med dem.
17Da sa Jesus: «Var det ikke ti som ble renset? Hvor er de ni?
7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss; han sa til dem: Gå dere også til vingården, og dere skal få det som er rettferdig.
30Hvis jeg takker for det, hvorfor blir jeg lastet for hva jeg takker Gud for?
45Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Alt dere ikke gjorde mot en av disse minste, det gjorde dere ikke mot meg.
5Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'