Sakarja 7:5
'Tal til hele folket i landet og prestene, og si:
'Tal til hele folket i landet og prestene, og si:
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, var det da for meg dere fastet – ja, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og bar sorg i den femte og i den sjuende måneden, og det i sytti år – var det for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i sytti år, har dere virkelig fastet for Meg av hele deres hjerte?'
Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
Tal til hele folkene i landet og til prestene, og si: Når dere har fastet og sørget i den femte og den syvende måneden i disse sytti årene, har dere da fastet med den hensikt å ære meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden alle disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til alle folkene i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og syvende måneden, gjennom disse sytti årene, faste dere egentlig for min skyld?
Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?'
Say to all the people of the land and the priests: 'When you fasted and mourned in the fifth and seventh months for these seventy years, did you really fast for me?'
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
Siig til alt Folket i Landet og til Præsterne, sigende: Der I fastede og hylede i den femte og i den syvende (Maaned), og det nu i halvfjerdsindstyve Aar, mon I da have fastet aldeles for mig selv?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Tal til hele folket i landet og prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, fastet dere i det hele tatt for meg, for meg?
Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, When you fasted and mourned in the fifth and seventh months, even those seventy years, did you at all fast to Me, even to Me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
"Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjette måneden i disse sytti årene, fastet dere virkelig for meg, for meg?
Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden i disse sytti årene, var det da for meg dere gjorde det?
Speake vnto all the people of the londe, and to the prestes, and saye: when ye fasted and mourned in the v & vij. moneth (now this lxx. yeares) dyd ye fast vnto me?
Speake vnto all the people of the land, and to the Priests, and say, When ye fasted, & mourned in the fift & seuenth moneth, euen the seuentie yeeres, did ye fast vnto me? doe I approoue it?
Speake vnto al the people of the land, and to the priestes, & say: When ye fasted and mourned in the fifth & seuenth moneth now this threescore & ten yeres, did ye fast vnto me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh [month], even those seventy years, did ye at all fast unto me, [even] to me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh `month', even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh [month], even these seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
Say to all the people of the land and to the priests, When you went without food and gave yourselves to grief in the fifth and the seventh months for these seventy years, did you ever do it because of me?
"Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
“Speak to all the people and priests of the land as follows:‘When you fasted and lamented in the fifth and seventh months through all these seventy years, did you truly fast for me– for me, indeed?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden — i disse sytti årene — var det for Meg dere fastet, for Meg? Og når dere spiser og drikker, er det ikke dere selv som spiser, og dere selv som drikker?
7Er ikke disse ordene det som Herren forkynte ved de tidligere profeters hånd, da Jerusalem var bebodd og sikkert, og byene rundt det, og sørlandet og lavlandet var bebodd?'
3og spurte prestene som var i Herrens hærskars hus og profetene: 'Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?'
4Da kom et ord fra Herrens hærskarer til meg og sa:
3'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
4Se, dere faster for strid og krangel, og for å slå med ondskapens neve. Dere faster ikke på en måte som i dag, for å gjøre deres røst hørt i det høye.
5Er dette en fast som Jeg har utvalgt? En dag hvor en mann plager sin sjel? Å bøye sitt hode som et siv, og spre ut sekkestrie og aske? Kaller du dette en fast, og en dag som er ønskelig for Herren?
6Er ikke dette fasten Jeg har valgt – å løse ondskapens bånd, å løsne trellets knuter, og å sette de undertrykte fri, og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, å ta hjem den fattige som sørger, slik at du ser de nakne og dekker dem, og ikke skjuler deg for dine egne slektninger?
18Og det kom et ord fra Herren over hærskarenes Gud til meg, som sa:
19Slik sier Herren over hærskarenes Gud: Fasten den fjerde, og fasten den femte, og fasten den syvende, og fasten den tiende måned, skal være for Judas hus til glede og fest, og til glade høytider, og sannheten og freden elsker de.
9Og det skjedde i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at alle folket i Jerusalem og alle som kom fra byene i Juda til Jerusalem ble bedt om å holde en faste for Herren.
12Også nå sier Jehova: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13Kle dere i sekkestrie og sørg, dere prester. Klage, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkestrie, dere som er tjenere for min Gud. For offer og drikkoffer er blitt holdt tilbake fra deres Guds hus.
14Rop ut en faste, innkall til et alvorlig møte. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus og rop til Herren.
5Hva skal dere gjøre på den bestemte dagen, og på dagen for Herrens høytid?
1Og det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av Israels eldste kom for å søke Herren, og de satte seg foran meg.
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop, og når de ofrer brennoffer og gaver, godtar jeg dem ikke. Ved sverd, sult og pest vil jeg tilintetgjøre dem.
17Ser du ikke hva de gjør i Juda byer og på Jerusalems gater?
3Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Og nå sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
5For hvis dere virkelig forbedrer deres veier og deres gjerninger, og rettferdig dømmer mellom en mann og hans neste,
7Dere bringer uren mat til mitt alter, og dere sier: 'Hvordan har vi vanæret deg?' Ved å si: 'Herrens bord er mindreverdig.'
1Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
13Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
21Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Legg til deres brennoffer til deres slaktoffer, og spis kjøtt!
22For jeg talte ikke til deres fedre, og befalte dem ikke, da jeg førte dem ut av Egypt, om brennoffer og slaktoffer.
16Og til prestene og til hele dette folket har jeg sagt: Så sier Herren: Lytt ikke til profetene deres som sier til dere: Se, nå blir raskt karene fra Herrens hus hentet tilbake fra Babylon. For de profeterer løgn for dere.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, talte jeg til dere tidlig og ivrig, men dere lyttet ikke. Jeg kalte dere, men dere svarte ikke.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
6Men du skal gå inn og lese fra bokrullen du har skrevet fra min munn, ord fra Herren, for folket i Herrens hus på fastedagen. Også for hele Juda som kommer fra byene skal du lese dem.
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og ikke fulgt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'
6Og Herren sa til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
12Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
3Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
21Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
7Og på den tiende dagen i denne syvende måneden skal dere ha en hellig sammenkomst, og dere skal ydmyke dere; dere skal ikke utføre noe arbeid.
3Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Forbedre deres veier og deres gjerninger, så lar jeg dere bo på denne plassen.
8Og han kom til Jerusalem i den femte måneden, som er i det syvende året av kongen.
14Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
6Og også jeg har gitt dere mangel på mat i alle deres byer, og brødmangel i alle deres steder, men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
6Esra reiste seg fra Guds hus og gikk til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der inntok han verken mat eller drikke, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt sendt bort.
7Så kunngjorde de i Juda og Jerusalem at alle fra eksilet skulle samles i Jerusalem.
16Når dere faster, sørg for at dere ikke ser dystre ut som hyklerne, for de vansirer ansiktene sine for å vise menneskene at de faster; sannelig, jeg sier dere, de har allerede fått sin lønn.
2Som Jeremia profeten talte angående hele folket i Juda, også til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
9Og det kommer et ord fra Herren til meg som sier:
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som håndterte loven kjente meg ikke. Hyrdene overtrådte imot meg, og profetene profeterte ved Baal, og gikk etter dem som ikke gagner.
13Og dette gjør dere igjen, dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger vender seg mot offergaven eller mottar den med velbehag fra deres hånd.