Herren sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn.» Da Herren gikk forbi, kom en stor og sterk vind som flerret fjellene sund og knuste klippene foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.
Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Han sa: «Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt.» Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rykket fjellene løs og knuste klipper for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Herren sa: 'Gå ut og stå stille på fjellet foran Herren.' Og se, Herren kom forbi. En stor og sterk vind rev i fjellene og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Da sa Herren: «Gå ut og stil deg på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Og han sa: «Gå ut og stå på fjellet for HERREN.» Og se, HERREN passerte, og en stor og kraftig vind rev opp fjellene og knuste steinene for HERREN; men HERREN var ikke i vinden; og etter vinden kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet.
Da sa Herren: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En sterk og kraftig vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Da sa Herren: "Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt." Da gikk Herren forbi, og en sterk, kraftig vind som sprengte fjell og knuste klipper gikk foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.
Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
Da sa han: «Gå ut på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herrens nærvær passerte forbi, og en mektig og sterk vind rev fjellene og knuste steinene for Herrens åsyn; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
Herren sa: «Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt.» Da gikk Herren forbi, og foran Herren kom en stor og sterk storm som kløyvde fjellene og slo i stykker klippene, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
The LORD said, 'Go out and stand on the mountain in the presence of the LORD, for the LORD is about to pass by.' Then a great and powerful wind tore through the mountains and shattered the rocks before the LORD, but the LORD was not in the wind. After the wind, there was an earthquake, but the LORD was not in the earthquake.
Og han sagde: Gak ud, og du skal staae ved Bjerget for Herrens Ansigt. Og see, Herren gik frem, og et stort og stærkt Veir, som sønderrev Bjergene og sønderbrød Klipperne for Herrens Ansigt, Herren var ikke i Veiret; og (der kom) et Jordskjælv efter Veiret, Herren var ikke i Jordskjælvet.
And he said, Go forth, and stand upon the mount before the LORD. And, behold, the LORD passed by, and a great and strong wind rent the mountains, and brake in pieces the rocks before the LORD; but the LORD was not in the wind: and after the wind an earthquake; but the LORD was not in the earthquake:
Han sa: Gå ut og stå på fjellet foran HERREN. Og se, HERREN gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og brøt klippene i stykker foran HERREN; men HERREN var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet.
And he said, Go out, and stand on the mountain before the LORD. And behold, the LORD passed by, and a great and strong wind rent the mountains and broke in pieces the rocks before the LORD; but the LORD was not in the wind. And after the wind an earthquake; but the LORD was not in the earthquake.
And he said, Go forth, and stand upon the mount before the LORD. And, behold, the LORD passed by, and a great and strong wind rent the mountains, and brake in pieces the rocks before the LORD; but the LORD was not in the wind: and after the wind an earthquake; but the LORD was not in the earthquake:
Han sa: "Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt." Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev i fjellene og brøt klippene i stykker for Herrens ansikt; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
Herren sa: 'Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt.' Da Herren gikk forbi, kom en stor og kraftig storm som rev fjellene og knuste klippene, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
Da sa han: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn. Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind som rev fjell i stykker og knuste klipper for Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
Så sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens åsyn. Da gikk Herren forbi, og et stort og sterkt vind rev opp fjellet og knuste klippene for Herrens åsyn, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden var det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
And he said, Go forth, and stand upon the mount before Jehovah. And, behold, Jehovah passed by, and a great and strong wind rent the mountains, and brake in pieces the rocks before Jehovah; but Jehovah was not in the wind: and after the wind an earthquake; but Jehovah was not in the earthquake:
And he said, Go forth, and stand upon the mount before the LORD. And, behold, the LORD passed by, and a great and strong wind rent the mountains, and brake in pieces the rocks before the LORD; but the LORD was not in the wind: and after the wind an earthquake; but the LORD was not in the earthquake:
He sayde: Go forth, and stonde vpon the mount before the LORDE. And beholde, the LORDE wete ouer: and a greate mightie wynde, which roue the mountaynes, and brake the harde stones, came before the LORDE, but the LORDE was not in the wynde. After the wynde came there an earthquake, but the LORDE was not in the earthquake.
And he saide, Come out, and stand vpon the mount before the Lorde; beholde, the Lorde went by, and a mightie strong winde rent the mountaines, and brake the rockes before the Lord: but the Lord was not in the winde: and after the wind came an earthquake: but the Lord was not in the earthquake:
And he sayd: Come out and stand vpon ye mount before the Lorde. And behold, the Lorde went by, & a mightie strong winde that rent the mountaynes and brake the rockes before the Lorde, but the Lord was not in the winde: And after the winde, came an earthquake, but the Lorde was not in the earthquake:
And he said, Go forth, and stand upon the mount before the LORD. And, behold, the LORD passed by, and a great and strong wind rent the mountains, and brake in pieces the rocks before the LORD; [but] the LORD [was] not in the wind: and after the wind an earthquake; [but] the LORD [was] not in the earthquake:
He said, Go forth, and stand on the mountain before Yahweh. Behold, Yahweh passed by, and a great and strong wind tore the mountains, and broke in pieces the rocks before Yahweh; but Yahweh was not in the wind: and after the wind an earthquake; but Yahweh was not in the earthquake:
And He saith, `Go out, and thou hast stood in the mount before Jehovah.' And lo, Jehovah is passing by, and a wind -- great and strong -- is rending mountains, and shivering rocks before Jehovah: -- not in the wind `is' Jehovah; and after the wind a shaking: -- not in the shaking `is' Jehovah;
And he said, Go forth, and stand upon the mount before Jehovah. And, behold, Jehovah passed by, and a great and strong wind rent the mountains, and brake in pieces the rocks before Jehovah; but Jehovah was not in the wind: and after the wind an earthquake; but Jehovah was not in the earthquake:
And he said, Go forth, and stand upon the mount before Jehovah. And, behold, Jehovah passed by, and a great and strong wind rent the mountains, and brake in pieces the rocks before Jehovah; but Jehovah was not in the wind: and after the wind an earthquake; but Jehovah was not in the earthquake:
Then he said, Go out and take your place on the mountain before the Lord. Then the Lord went by, and mountains were parted by the force of a great wind, and rocks were broken before the Lord; but the Lord was not in the wind. And after the wind there was an earth-shock, but the Lord was not in the earth-shock.
He said, "Go out, and stand on the mountain before Yahweh." Behold, Yahweh passed by, and a great and strong wind tore the mountains, and broke in pieces the rocks before Yahweh; but Yahweh was not in the wind. After the wind an earthquake; but Yahweh was not in the earthquake.
The LORD said,“Go out and stand on the mountain before the LORD. Look, the LORD is ready to pass by.”A very powerful wind went before the LORD, digging into the mountain and causing landslides, but the LORD was not in the wind. After the windstorm there was an earthquake, but the LORD was not in the earthquake.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
9Der gikk han inn i en hule og sov der om natten. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Elia svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
21Deretter sa Herren: 'Se, det er et sted her hos meg, og du skal stå på berget.'
19da kom det en mektig vind fra ørkenen, og den tok tak i husets fire hjørner, så det falt over de unge menneskene, og de døde. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
13For se, han som danner fjellene og skaper vinden, som åpenbarer sine tanker til mennesket, som gjør morgengryet til mørke, og som går trampende på jordens høyder, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
5Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå seg mot hans vrede? Hvem kan motstå hans flammende harme? Hans vrede strømmer ut som en ild, og fjellene revner foran ham.
4Herre, da du dro ut fra Seir, da du steg frem fra Edoms mark, rystet jorden, himmelen dryppet, ja skyene dryppet vann.
5Fjellene smeltet for Herrens ansikt, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
1Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
1Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
36Ved tiden for offeret trådte profeten Elia fram og bad: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener. Etter ditt ord har jeg gjort alt dette.»
6Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
7I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
44Den syvende gangen sa tjeneren: «Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp fra havet.» Elia sa: «Gå opp og si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så ikke regnet stopper deg.»
45I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd kom over Elia. Han festet beltet om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene spaltes som voks for ilden, som vann utøst ned en bakke.
24Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle høydene ristet.
11Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
19Herren lot en veldig sterk vestenvind komme og den bar gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet. Det fantes ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egyptens land.
21De skal gå inn i klippehull og fjellkløfter for Herrens fryktelige nærvær og hans storhet i majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.
16Nå still dere opp og se denne store ting som Herren skal gjøre rett foran øynene deres.
3Herren er sen til vrede, men stor i kraft. Herren lar ingen skyldfri slippe unna. Herren vandrer i storm og virvelvind, og skyene er støvet under hans føtter.
15Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
8Da skalv og rystet jorden, himmelens grunnvoller skalv, de rystet fordi han var vred.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn med ildhester og skilte de to. Elia dro opp til himmelen i stormvinden.
6Fra Herren, hærskarenes Gud, skal du bli hjemsøkt med torden og med jordskjelv og stor lyd, med storm og uvær og flammende ild.
1Som når en smeltende ild brenner, kokevann får ilden til å gnistre opp, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender og for at nasjonene skal skjelve foran deg.
19Se, Herrens storm, et raseri er sluppet løs, en virvlende storm som bryter løs over de ugudeliges hoder.
16Den sto stille, men jeg kjente ikke dens vesen; en skikkelse var foran mine øyne, det var stillhet, og så hørte jeg en stemme:
5Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut navnet «Herren».
11For se, Herren befaler, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset skal splittes.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En varm vind fra de bare høyder i ørkenen blåser mot mitt folk, men ikke til å sildre kornet eller å rense.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
8Herrens ord kom til ham,