1 Kongebok 22:25
Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.»
Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.
Mika svarte: "Du skal få se det den dagen du må gå inn i et rom for å skjule deg."
Mika svarte: «Du skal se det på den dagen når du går inn i et innerste rom for å gjemme deg.»
Og Mikaja sa: "Se, du skal se i den dagen, når du går inn i et indre rom for å skjule deg."
Mika svarte: Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
Mika svarte: 'Se, du skal få se det den dagen du går inn i et rom i et rom for å gjemme deg.'
Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
Mikaia svarte: «Se, du skal få se det den dagen da du søker tilflukt i et lukket rom for å gjemme deg.»
Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
Mika svarte: «Se, du skal få se det på den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.»
Micaiah replied, 'You will find out on the day you go to hide in an inner room.'
Og Michæas sagde: See, du skal see det paa den samme Dag, naar du gaaer ind fra et Kammer til det andet for at skjule dig.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Mika sa: Se, du skal få se på den dagen når du går inn i innerste kammer for å skjule deg.
And Micaiah said, Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner chamber to hide yourself.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et sidekammer for å gjemme deg.
Mika svarte: 'Det skal du få vite den dagen du går inn i det innerste kammeret for å gjemme deg.'
Mika svarte: "Se, du skal få se den dagen da du går inn i et indre rom for å gjemme deg."
Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen når du går inn i et indre rom for å skjule deg.
Micheas sayde: Beholde, thou shalt se it in yt daye, whan thou shalt go fro one chamber to another to hyde the.
And Michaiah saide, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt goe from chamber to chamber to hide thee.
And Michea sayde: Behold, thou shalt see in that day when thou shalt go from chamber to chamber to hyde thee.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Micaiah said, Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner chamber to hide yourself.
And Micaiah saith, `Lo, thou art seeing on that day, when thou goest in to the innermost chamber to be hidden.'
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
And Micaiah said, Truly, you will see on that day when you go into an inner room to keep yourself safe.
Micaiah said, "Behold, you will see on that day, when you go into an inner room to hide yourself."
Micaiah replied,“Look, you will see in the day when you go into an inner room to hide.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter, men Herren har uttalt ulykke over deg.'
23Da trådte Sydkia, Kena'anas sønn, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvilken vei gikk Herrens Ånd bort fra meg for å tale til deg?'
24Mika svarte: 'Nå skal du få se det den dagen du går fra kammers til kammers for å gjemme deg.'
25Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amons, byens øverste, og til Joas, kongens sønn.'
26Si: ‘Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham bare litt brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.'
27Mika sa: ‘Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.' Han sa også: ‘Hør, alle folk!'
23Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.»
24Da nærmet Sedechia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
26Da sa kongen av Israel: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn,
27og si: ‘Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare lite å spise og drikke til jeg kommer tilbake i fred.’»
28Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han tilføyde: «Hør, alle folk.»
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
11Alle profetene profeterte dette og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
12Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
13Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
15Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og seir! Herren vil gi det i kongens hånd.»
13Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»
14Men Mika svarte: «Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
17Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»
8Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
19Mika fortsatte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
18Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'
7Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
8Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'
11Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken.
17Se, Herren vil kaste deg bort, en mektig kast, og han vil slynge deg kraftig.
8Han fjernet Judas dekningsbeskyttelse. På den dagen så dere mot våpenhuset i Skogenes hus.
3Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli fanget og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se øynene til kongen av Babylon, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal gå til Babylon.
13Mikaja fortalte dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste fra boken for folket.
5Grav et hull i veggen midt for øynene på dem, og flytt ut gjennom det.
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
29Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
20Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene etter deg; skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden har gått over.
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
18Jeg skal den dagen skjule mitt ansikt fullt og helt på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder.
19Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
4Kongen av Juda, Sidkia, skal ikke unnslippe fra kaldeernes hender, men skal sikkert bli overgitt i hendene på Babylons konge, og munnen hans skal tale med munn, og øynene hans skal se øynene hans.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå, finn denne husholderen, Sebna, som har ansvar for huset.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
38Da gikk profeten, stilte seg på veien og ventet på kongen, og han dekket ansiktet sitt med et bånd.
17Senere sendte kongen Zedekia bud etter Jeremia og spurte ham i hemmelighet i sitt palass: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremia svarte: 'Ja, det er det. Du skal overgis i babylonerkongens hender.'
12Og fyrsteringen som er blant dem, skal bære på skuldrene i mørket og gå ut. De skal grave et hull i veggen for å slippe ut gjennom det. Han skal skjule ansiktet slik at han ikke ser landet.
12En av hans tjenere sa: "Nei, herre konge. Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du snakker i ditt soverom."