1 Samuelsbok 23:18

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonatan og David sluttet en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.
  • 2 Sam 21:7 : 7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
  • 2 Sam 9:1 : 1 David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
  • 1 Sam 20:12-17 : 12 Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg, 13 måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far. 14 Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør. 15 Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate. 16 Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender. 17 Og Jonathan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    39Gutten forstod ingenting; bare Jonathan og David visste om saken.

    40Jonathan gav våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå og bær dem til byen.

    41Da gutten gikk, stod David opp fra sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.

  • 81%

    1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Fra den dagen tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3Jonatan og David sluttet en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 80%

    8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?

    9Jonathan sa: Det være langt fra deg! For hvis jeg visste med sikkerhet at det onde var bestemt av min far til å komme over deg, skulle jeg ikke fortelle deg det?

    10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?

    11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg,

    13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.

  • 79%

    15David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.

    16Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'

  • 79%

    16Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender.

    17Og Jonathan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 78%

    1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og jeg vil rapportere til deg hva jeg finner ut.

    4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.

  • 77%

    6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.

    7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.

  • 22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 76%

    27Men dagen etter nymånen, den andre dagen, var også Davids plass tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?

    28Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.

  • 75%

    32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33Saul kastet spydet mot ham for å slå ham ned. Slik forstod Jonathan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonathan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke brød den andre dagen av nymånen, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde ydmyket ham.

    35Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtale møtestedet med David. En liten gutt var med ham.

  • 75%

    1David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?

    2Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3David sverget igjen og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: La ikke Jonathan vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant HERREN lever og så sant du lever, er det bare et steg mellom meg og døden.

    4Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?

    5David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte til bords med kongen for å spise. Men la meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til kvelden den tredje dagen.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Geba i Benjamins land, mens filistrene lå i leir ved Mikmas.

  • 21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisteren, som hadde gått opp med dem til leiren rundt dem, forente seg også med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 8Jonatan sa: «Se, vi vil krysse over til mennene, og vi vil vise oss til dem.

  • 19Innbyggerne i Zif gikk opp til Saul i Gibea og sa: 'Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakilah, sørover fra Jesimon?'

  • 19Og på den tredje dagen gå grundig ned til det stedet hvor du skjulte deg den gangen, og bli ved siden av steinen Ezel.

  • 13Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer fulgte og drepte dem etter ham.

  • 3Hele forsamlingen inngikk en pakt med kongen i Guds hus. Jojada sa til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har lovet om Davids etterkommere.

  • 17Jonatan og Ahima'as sto ved Rogels kilde. En tjenestepike gikk og fortalte det til dem, og de dro av sted og varslet kong David, for de våget ikke å bli sett å gå inn i byen.

  • 11Da de begge viste seg for filisternes vaktpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.»

  • 44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»

  • 22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.