1 Samuelsbok 24:6

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Men etterpå slo hans hjerte, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 26:9-9 : 9 Men David sa til Abisai: "Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uskyldig?" 10 Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne. 11 Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."
  • 2 Sam 1:14 : 14 David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
  • 1 Kong 21:3 : 3 Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'
  • Job 31:29-30 : 29 Hvis jeg gledet meg over mine fienders fall, jublet fordi ulykken rammet ham, 30 jeg lot aldri min munn synde ved å be om forbannelse over hans sjel,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Abisai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang for alle. Jeg skal ikke gjøre det to ganger."

    9Men David sa til Abisai: "Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uskyldig?"

    10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.

    11Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."

  • 83%

    7Han sa til sine menn: "Måtte Herren bevare meg fra å gjøre dette mot min Herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham. For han er Herrens salvede."

    8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.

    10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'

    11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'

    12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.

    13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 82%

    14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»

    15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.

    16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»

  • 79%

    22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.

    23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.

    24Som ditt liv var høyt aktet i dag i mine øyne, slik vil mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han vil utfri meg av hver nød."

  • 75%

    16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."

    17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."

    18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?

    19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'

    20La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt. For Israels konge har dratt ut for å lete etter en loppe, som når en jager rapphøns på fjellene."

  • 75%

    4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.

    5Davids menn sa til ham: "Dette er dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.'" David reiste seg og skar i hemmelighet av en flik av Sauls kappe.

  • 74%

    21Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.

    22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 17Kongen sa til vaktene som stod rundt ham: 'Gå fram og drep Herrens prester, for også de er på Davids side! De visste at han flyktet, men fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.

  • 22Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt.

  • 23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.

  • 74%

    4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.

    5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.

  • 73%

    21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg er den første i dag av hele Josefs hus til å komme ned og møte min herre kongen.'

    22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'

  • 10For din tjener Davids skyld, vend ikke bort din salvedes ansikt.

  • 15Han sa: 'Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt!'

  • 42Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede; husk den nåde du har vist din tjener David.

  • 6Da de kom, så Samuel Eliab og tenkte: "Sannelig, Herrens salvede står her foran ham."

  • 15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem forfølger du? En død hund? En enkel loppe?

  • 72%

    10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

    11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'

    12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'

  • 24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'

  • 2Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

  • 17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.

  • 27Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'

  • 7Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.

  • 18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»