2 Krønikebok 18:13
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, jeg skal kun si det som min Gud sier til meg.'
Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
Men Mikaiah svarte, Så sant Herren lever, det jeg min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I will say whatever my God says to me.'
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som min Gud siger (mig), det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.'
Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
But Micheas sayde: As truly as the LORDE lyueth, loke what my God sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lorde liueth, whatsoeuer my God saith, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde liueth, euen what my God sayth, that wil I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah saith `Jehovah liveth, surely that which my God saith, it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what my God says, that will I speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what my God tells me to say!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og seir! Herren vil gi det i kongens hånd.»
13Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»
14Men Mika svarte: «Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
17Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19Mika fortsatte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
28Mika sa: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han tilføyde: «Hør, alle folk.»
27Mika sa: ‘Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.' Han sa også: ‘Hør, alle folk!'
14Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
15Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'
11Alle profetene profeterte dette og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
12Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
18Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'
22Nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter, men Herren har uttalt ulykke over deg.'
23Da trådte Sydkia, Kena'anas sønn, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvilken vei gikk Herrens Ånd bort fra meg for å tale til deg?'
24Mika svarte: 'Nå skal du få se det den dagen du går fra kammers til kammers for å gjemme deg.'
25Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amons, byens øverste, og til Joas, kongens sønn.'
23Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.»
24Da nærmet Sedechia, sønn av Kenaana, seg og slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
25Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
26Da sa kongen av Israel: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn,
15Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
7Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
8Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'
8Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»
9Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
14Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, som jeg respekterer, ville jeg hverken se på deg eller legge merke til deg.'
21Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor enn min herre kongen er, enten for liv eller død, der skal din tjener være.'
1Elia, som var fra Tisjbe i Gilead, sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn disse årene, bortsett fra ved mitt ord.'
2Og Herrens ord kom til ham, og sa:
28Si til dem: 'Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt til mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
18Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, hans navn, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, skal han komme.
1Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreshet i dagene til Jotam, Akas og Esekias, konger av Juda, som han så uttrykt mot Samaria og Jerusalem.
12Han svarte og sa: 'Må jeg ikke vokte å tale det som Herren legger i min munn?'
13Da sa Mika: 'Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for levitten er blitt min prest.'
17Og Herren sa til meg: 'De har talt vel.'
10Så sant Herren din Gud lever: Det er ikke et folk eller et rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.
2Herrens Ånd talte gjennom meg; hans ord var på min tunge.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
13om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, så kan jeg ikke gjøre noe, hverken godt eller ondt, ut fra mitt eget hjerte? Det som Herren taler, det må jeg tale.
37Så skal du si til profeten: 'Hva har Herren svart deg?' og 'Hva har Herren talt?'
4Han sa til dem: Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leiet meg, og jeg har blitt hans prest.
11Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken.
1Herrens ord kom til meg, og han sa:
28Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: 'Ingen av mine ord skal bli utsatt lenger. Hva enn jeg sier, skal skje, sier Herren Gud.'
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen slippe unna som jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv bøte for hans liv, og ditt folk for hans folk.»
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,