2 Samuelsbok 11:27
Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
Da sørgetiden var over, hentet David henne hjem til huset sitt, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Etter at sørgemarkeringen var over, sendte David etter henne og brakte henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn, men det David hadde gjort, forarget Herren.
Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Da sørgeperioden var over, hentet David henne til sitt hus, og hun ble hans hustru og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
After the mourning was over, David sent for her and brought her to his house, and she became his wife and bore him a son. But the thing David had done displeased the LORD.
Men der Sorgen var gaaen over, sendte David hen og lod hente hende til sit Huus, og hun blev hans Hustru og fødte ham en Søn; men den Gjerning, som David gjorde, var ond for Herrens Øine.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget HERREN.
And when her mourning was over, David sent and brought her to his house, and she became his wife and bore him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
Da sørgetiden var forbi, sendte David bud og hentet henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
Etter sorgens dager sendte David bud etter henne, tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men Herren var ikke fornøyd med det David hadde gjort.
But wha she had made an ende of mournynge, Dauid sent, and caused her be fetched vnto his palace, and she became his wyfe, and bare him a sonne. Neuertheles this dede yt Dauid dyd, displeased the LORDE.
So when the mourning was past, Dauid sent and tooke her into his house, and shee became his wife, and bare him a sonne: but ye thing that Dauid had done, displeased the Lord.
And when the mourning was past, Dauid sent and fet her to his house, and she became his wyfe, and bare him a sonne: But this thing that Dauid dyd, displeased the Lorde.
And when the mourning was past, David sent and fetched her to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased the LORD.
When the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bore him a son. But the thing that David had done displeased Yahweh.
and the mourning passeth by, and David sendeth and gathereth her unto his house, and she is to him for a wife, and beareth to him a son; and the thing which David hath done is evil in the eyes of Jehovah.
And when the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased Jehovah.
And when the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bare him a son. But the thing that David had done displeased Jehovah.
And when the days of weeping were past, David sent for her, and took her into his house, and she became his wife and gave him a son. But the Lord was not pleased with the thing David had done.
When the mourning was past, David sent and took her home to his house, and she became his wife, and bore him a son. But the thing that David had done displeased Yahweh.
When the time of mourning passed, David had her brought to his palace. She became his wife and she bore him a son. But what David had done upset the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
26Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
1Det hendte ved årsskiftet, på den tid da kongene pleier å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De herjet Ammons barn og beleiret Rabba. David selv ble i Jerusalem.
2En kveld stod David opp fra sitt leie og vandret rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, Uria hetittens kone?'
4David sendte bud og hentet henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus.
5Kvinnen ble med barn, og hun sendte bud og fortalte David: 'Jeg er med barn.'
6David sendte bud til Joab og sa: 'Send Uria hetitten til meg.' Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det sto til med Joab og med folket og med krigen.
8David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut fra kongens hus, og det ble sendt en gave etter ham fra kongen.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
11Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'
12David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.
13David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste rekke hvor kampen er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.'
24David trøstet sin kone Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
11Dette sier Herren: 'Jeg vil bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Rett foran dine øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen mann, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.'
13David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
14Men fordi du ved denne handlingen har foraktet Herren, skal gutten som er født til deg dø.'
15Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.
16David søkte Gud for guttenes skyld. Han fastet strengt og gikk inn og lå hele natten på jorden.
13David tok seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og han fikk flere sønner og døtre.
3David tok seg flere koner i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.
26Da Sauls tjenere meldte dette til ham, syntes David det var bra å bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,
27sto David opp og drog ut med sine menn og slo to hundre filistre. Han tok deres forhud og brakte dem fulltallige til kongen, for å bli kongens svigersønn. Saul gav ham da sin datter Mikal til kone.
28Kongen sverget og sa: 'Så sant Herren lever, som har befridd meg fra all nød,'
42Straks gjorde Abigail seg klar og satte seg på sitt esel, og fem av hennes tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte Davids budbærere og ble hans hustru.
43David hadde også tatt Ahinoam fra Jisreel, og begge ble hans hustruer.
18På den syvende dagen døde gutten. Men Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at gutten var død, for de tenkte: 'Mens gutten levde, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at gutten er død? Han kan gjøre noe desperat.'
19Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto han at gutten var død. David spurte tjenerne sine: 'Er gutten død?' De svarte: 'Ja, han er død.'
20David reiste seg fra jorden, vasket og salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han hjem til sitt hus og ba om å få mat og spiste.
39Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: 'David har sendt oss for å ta deg til hans hustru.'
21Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
3Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sine familier. David hadde med seg sine to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abiga’il, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.
10Det Onan gjorde var ondt i Herrens øyne, og Han lot også ham dø.
5For David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne og hadde ikke veket fra noe av det Han hadde befalt ham alle hans levedager, unntatt i saken med Uria, hetitten.
14David sendte også bud til Ishbosjet, Sauls sønn: «Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med for hundre filister-foreskinner.»
15Så sendte Ishbosjet bud og tok henne fra hennes mann, Paltiel, Laishs sønn.
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende helt til Bahurim. Abner sa til ham: «Gå hjem igjen!» Og han gikk hjem.
20Sauls datter Mikal elsket David. Da Saul fikk høre dette, syntes han det var en god ting.
5Davids to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enkefru etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
19Elis svigerdatter, Pinehas’ kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds paktkiste var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, bøyde hun seg og fødte, for riene kom over henne.