2 Samuelsbok 14:5
Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Jeg er en enke; min mann er død.'
Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Jeg er en enke; min mann er død.'
Kongen sa til henne: Hva er det som plager deg? Hun svarte: Jeg er virkelig en enke; min mann er død.
Kongen sa til henne: «Hva er det med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.»
Kongen spurte henne: «Hva feiler deg?» Hun svarte: «Akk, jeg er en enke; mannen min er død.»
Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»
Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
Og kongen sa til henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Jeg er en enke, og min mann er død."
Kongen spurte: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er dessverre en enke; min mann er død.
Kongen spurte henne: 'Hva er det som plager deg?' Hun svarte: 'Jeg er enke, min mann er død.
Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
Kongen spurte: 'Hva plager deg?' Og hun svarte: 'Jeg er en enke, og min mann er død.'
Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
Kongen spurte henne: «Hva plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke; min mann er død.»
The king said to her, "What is troubling you?" She replied, "Truly, I am a widow; my husband has died.
Og Kongen sagde til hende: Hvad (fattes) dig? og hun sagde: Sandeligen, jeg er en Enkeqvinde, og min Mand er død.
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, I am indeed a widow woman, and mine husband is dead.
Kongen spurte henne: "Hva er det som plager deg?" Hun svarte: "Jeg er en enke, min mann er død.
And the king said to her, What ails you? And she answered, I am indeed a widow woman, and my husband is dead.
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, I am indeed a widow woman, and mine husband is dead.
Kongen sa til henne, Hva er det deg? Hun svarte, Sannelig, jeg er en enke, min mann er død.
Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
Kongen spurte henne: Hva plager deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
The kynge sayde vnto her: What ayleth the? She sayde: I am a wedowe, a woman that mourneth, and my husbade is deed.
Then the King sayd vnto her, What aileth thee? And she answered, I am in deede a widow, and mine husband is dead:
The king said vnto her: What ayleth thee? She aunswered: I am in deede a wydow, and myne husband is dead.
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, I [am] indeed a widow woman, and mine husband is dead.
The king said to her, What ails you? She answered, Of a truth I am a widow, and my husband is dead.
And the king saith to her, `What -- to thee?' and she saith, `Truly a widow woman `am' I, and my husband dieth,
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, Of a truth I am a widow, and my husband is dead.
And the king said unto her, What aileth thee? And she answered, Of a truth I am a widow, and my husband is dead.
And the king said to her, What is your trouble? And her answer was, Truly I am a widow, and my husband is dead.
The king said to her, "What ails you?" She answered, "Truly I am a widow, and my husband is dead.
The king replied to her,“What do you want?” She answered,“I am a widow; my husband is dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham.' Og Joab la ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun ned på sitt ansikt til jorden og hyllet ham og sa: 'Hjelp, konge!'
6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
8Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'
9Tekoa-kvinnen sa til kongen: 'Min herre konge, skylden ligger på meg og min fars hus, men kongen og hans trone er uskadd.'
10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'
12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'
13Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? For i det kongen nå taler dette ordet, er han som en skyldig ved ikke å hente tilbake sin bortstøtte.'
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
17Kvinnen sa: 'La min herre kongens ord være til hvile for meg. For som en Guds engel er min herre kongen til å høre alt, både godt og vondt. Må Herren din Gud være med deg.'
18Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
21Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
22Den andre kvinnen sa: «Nei, den levende sønnen er min, og den døde er din.» Men den første sa: «Nei, den døde er din, og den levende er min.» Slik talte de framfor kongen.
23Kongen sa: «Hun sier: 'Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde.' Og hun sier: 'Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'»
28Kongen spurte henne: "Hva er det med deg?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.'
13Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14Så spurte han: 'Hva kan vi gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.'
1En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenerinne har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.'
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
16En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab at han skal komme hit, så skal jeg tale med ham.'
17Da han kom nær henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' og han svarte: 'Ja, jeg er han.' Da sa hun: 'Hør din tjenestekvinnes ord,' og han svarte: 'Jeg hører.'
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å klage til kongen om sitt hus og om sin åker.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket opp den døde, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde oppreist, og klaget til kongen om sitt hus og om sin åker. Da sa Gehasi: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja har oppreist.'
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embedsmann og sa: 'Gi tilbake alt hun eier, og hele åkerens avkastning fra den dagen hun forlot landet inntil nå.'
26Da Israels konge gikk på muren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, herre konge!"
5Så døde også Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.
26Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
9Han sa til meg: ‘Kom over og drep meg; jeg er fanget i dødsangst, men livet er fortsatt i meg.’
14Han sa: «Jeg har noe å si deg.» Hun sa: «Si det.»
27Da svarte kongen og sa: «Gi henne den levende gutten, og drep ham ikke. Hun er hans mor.»
5Men Herren hadde sagt til Ahiya: 'Se, Jeroboams hustru kommer for å spørre deg om sin sønn, for han er syk. Så og så skal du si til henne. Når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen.'
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
16Nå spør jeg deg om en liten ting; ikke avvis meg.» Hun sa til ham: «Si det.»
20Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og tok det ikke til hjertet.
26Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
16Hun svarte: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.'
17Den ene kvinnen sa: «Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen om dette.»
26Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.