2 Samuelsbok 19:2
Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'
Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'
Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
Joab fikk høre: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'
Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.
Seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var bedrøvet over sin sønn.
Det ble fortalt Joab: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'
Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
Da ble det rapportert til Joab: "Se, kongen gråter og sørger over Absalom."
Joab was told, "The king is weeping and mourning over Absalom."
Og den Frelse blev paa den samme Dag til en Sorrig for alt Folket; thi Folket hørte paa den samme Dag, at der sagdes: Kongen er bedrøvet for sin Søn.
And the victory that day was turned into mourning unto all the people: for the people heard say that day how the king was grieved for his son.
Og den dagen ble seieren snudd til sorg for hele folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
And the victory that day turned into mourning for all the people; for the people heard it said that day how the king was grieved for his son.
And the victory that day was turned into mourning unto all the people: for the people heard say that day how the king was grieved for his son.
Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
Og redningen den dagen ble til sorg for hele folket, for folket hadde hørt den dagen at kongen sørget over sin sønn.
Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
Og dagens seier ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi det ble sagt til folket: Kongen har stor sorg over sin sønn.
And so out of ye victory of yt daye there came a mourninge amonge all the people. For the people had herde the same daye, yt the kynge toke on heuely because of his sonne.
Therefore the victorie of that day was turned into mourning to all the people: for the people heard say that day, The King soroweth for his sonne.
And the victorie of that day was turned into mourning vnto al the people: for the people heard say that day howe ye king sorowed for his sonne.
And the victory that day was [turned] into mourning unto all the people: for the people heard say that day how the king was grieved for his son.
The victory that day was turned into mourning to all the people; for the people heard say that day, The king grieves for his son.
and the salvation on that day becometh mourning to all the people, for the people hath heard on that day, saying, `The king hath been grieved for his son.'
And the victory that day was turned into mourning unto all the people; for the people heard say that day, The king grieveth for his son.
And the victory that day was turned into mourning unto all the people; for the people heard say that day, The king grieveth for his son.
And the salvation of that day was changed to sorrow for all the people: for it was said to the people, The king is in bitter grief for his son.
The victory that day was turned into mourning to all the people; for the people heard it said that day, "The king grieves for his son."
So the victory of that day was turned to mourning as far as all the people were concerned. For the people heard on that day,“The king is grieved over his son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
4Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.
5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'
34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
35Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa.
36Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.
37Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
8Så reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.'
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
4Kongen svarte dem: 'Jeg vil gjøre det som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten mens hele hæren dro ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
6Folket dro ut på marken for å møte Israel, og slaget fant sted i Efraim-skogen.
7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.
8Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."
31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33Kongen klaget over Abner og sa: «Måtte Abner dø slik en dåre dør?»
34«Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugjerningsmenn, falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
39Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
30David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.
18Mens Absalom levde, hadde han reist en stein over seg selv i Kongens Dal, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bære mitt navn i minne.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kjent som 'Absaloms hånd' den dag i dag.
19Ahimaas, Sadoqs sønn, sa: 'La meg løpe og fortelle kongen det gode budskapet om at Herren har reddet ham fra hans fiender.'
20Joab svarte ham: 'I dag er du ikke en budbringer. Du kan bringe nyheter en annen gang, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død.'
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem, som alt det kongen gjorde, hadde alltid behaget hele folket.
37Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
38Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en prins og en stor mann er falt i Israel denne dag?»
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
23Hele landet gråt høyt, og hele folkemengden gikk over, mens kongen gikk over Kedronbekken, og hele folkemengden gikk over mot veien til ørkenen.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
4David og folket som var med ham, løftet sin røst og gråt til de ikke hadde mer kraft til å gråte.
29Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'
32Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'
13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
33Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
18På den syvende dagen døde gutten. Men Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at gutten var død, for de tenkte: 'Mens gutten levde, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at gutten er død? Han kan gjøre noe desperat.'
24Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. På denne måten vant Absalom hjertene til Israels menn.
21Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'