2 Samuelsbok 7:19
Som om dette var lite i dine øyne, Herre Gud, talte du også om din tjeners hus for en fjern fremtid. Og dette er åpenbaringen til mennesket, Herre Gud.
Som om dette var lite i dine øyne, Herre Gud, talte du også om din tjeners hus for en fjern fremtid. Og dette er åpenbaringen til mennesket, Herre Gud.
Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
Og dette var enda lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjener for en fjern framtid, og dette er vilkåret for mennesket, Herre Gud.
Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?
Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?
For halvparten av dette var lite i dine øyne, Herre Gud. Du har snakket om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og dette er loven for mennesker, Herre Gud.
Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!
Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en fjern framtid. Og er dette menneskets vei, Herre Gud?
«Dette er ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om ditt tjenerhus for en lang framtid. Er ikke dette slik mennesker er, Herre Gud?
Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en fjern framtid. Og er dette menneskets vei, Herre Gud?
Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
And yet this was a small thing in your eyes, O Lord GOD. You have also spoken of your servant's house for a long time to come, and this is instruction for mankind, O Lord GOD!
Men dette var endnu lidet agtet for dine Øine, Herre, Herre! saa du talede ogsaa til din Tjeners Huus i det Fjerne; og er dette et Menneskes Skik, Herre, Herre?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord GOD; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come. And is this the manner of man, O Lord GOD?
Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus langt fremover. Dette er da menneskets vesen, Herre Gud?
And this was yet a small thing in your sight, O Lord GOD; but you have spoken also of your servant's house for a great while to come. And is this the manner of man, O Lord GOD?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord GOD; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come. And is this the manner of man, O Lord GOD?
Dette var enda for lite i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; og dette etter menneskelige forhold, Herre Gud!
Og enda er dette lite i dine øyne, Herre Gud, for du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Og dette er menneskets lov, Herre Gud.
Og dette var enda en liten ting i dine øyne, O Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; dette, også, etter menneskers skikk, O Herre Gud!
Og dette var bare en småting for deg, Herre Gud; men du har også talt om den fjerne fremtid for din tjeners hus, Herre Gud!
This O LORDE God hast thou thoughte to litle also, but hast spoken of the house of thy seruaunt yet loge for to come. O LORDE God, is that the lawe of men?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord God, therefore thou hast spoken also of thy seruants house for a great while: but doth this apperteine to man, O Lord God?
And this was yet a small thing in thy sight O Lorde God: but thou hast spoken also of thy seruauntes house for a great whyle: but doth this appertayne to man, O Lorde God?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord GOD; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come. And [is] this the manner of man, O Lord GOD?
This was yet a small thing in your eyes, Lord Yahweh; but you have spoken also of your servant's house for a great while to come; and this [too] after the manner of men, Lord Yahweh!
And yet this `is' little in Thine eyes, Lord Jehovah, and Thou dost speak also concerning the house of Thy servant afar off; and this `is' the law of the Man, Lord Jehovah.
And this was yet a small thing in thine eyes, O Lord Jehovah; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come; and this `too' after the manner of men, O Lord Jehovah!
And this was yet a small thing in thine eyes, O Lord Jehovah; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come; and this [too] after the manner of men, O Lord Jehovah!
And this was only a small thing to you, O Lord God; but your words have even been about the far-off future of your servant's family, O Lord God!
This was yet a small thing in your eyes, Lord Yahweh; but you have spoken also of your servant's house for a great while to come; and this after the way of men, Lord Yahweh!
And you didn’t stop there, O LORD God! You have also spoken about the future of your servant’s family. Is this your usual way of dealing with men, O Sovereign LORD?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett på meg som på et menneske av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
19For din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store, for å gjøre alle disse store ting kjent.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
21På grunn av ditt ord og ifølge ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene for å gjøre din tjener kjent.
16Ditt hus og ditt rike skal stå fast evig for ditt åsyn; din trone skal være etablert evig.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet, talte Natan til David.
18Da trådte kong David frem for Herren, satte seg ned og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus siden du har brakt meg så langt?
25Nå, Herre Gud, oppfyll det ordet du talte om din tjener og hans hus til evig tid, og gjør som du har sagt.
26La ditt navn bli stort til evig tid, så folket sier: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel!' Og din tjeners hus, David, skal være fast for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: 'Jeg vil bygge deg et hus,' derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovt denne velsignelsen til din tjener.
29Nå må det behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt åsyn for evig. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
23Nå, Herre, la det ordet som du har talt om din tjener og hans hus være sant for evig, og gjør som du har sagt.
24La det stå fast, og la ditt navn bli stort for evig, så folk sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud’, og la din tjener Davids hus bestå for ditt åsyn.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener våget å be for ditt åsyn.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
27Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan være for evig for deg. For du, Herre, har velsignet det, og det vil bli velsignet for evig.»
6Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å gjete mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge meg et hus å bo i?
15Du har holdt din tjener David, min far, det du lovet ham. Du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
17Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
18Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
19Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
17Og hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og dommer,
24Du som har holdt det som du lovet din tjener David, min far. Du talte det med din munn og har med din hånd oppfylt det slik vi ser det i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn.
26Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og selv himlenes himler kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
7Hvor som helst jeg har vandret blant alle Israels barn, har jeg noen gang sagt til noen av Israels stammer, som jeg påla å være hyrdene for mitt folk Israel, hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Nå, altså, skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som de største på jorden.
7Det var Davids, min fars, ønske å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: 'Fordi det har vært ditt ønske å bygge et hus for mitt navn, har du gjort godt ved dette ønske.'
27Kongen svarte og sa: 'Kall Batseba inn til meg.' Hun kom inn og sto for kongen.
18Men Herren sa til min far David: «Du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, og godt var det at du hadde dette i ditt hjerte.
7Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
8Jeg ga deg din herres hus og dine herres koner i din favn. Jeg ga deg Israels hus og Judas hus. Og hvis det var for lite, ville jeg ha gitt deg mye, mye mer.'
11og heller ikke fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil gi deg ro fra alle dine fiender. Og Herren sier til deg at Herren vil bygge deg et hus.
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge hus for meg å bo i.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik som min tjener David gjorde, vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.
10helt siden den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Jeg har også sagt til deg at Herren vil bygge deg et hus.
17Hva er et menneske, at du gjør så stort at du legger merke til ham og vender ditt hjerte mot ham?
7Og nå, Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare en liten gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller inn.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
7David sa til sin sønn Salomo: 'Mitt hjerte ønsket å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.'