5 Mosebok 4:33
Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noen folk hørt Guds røst tale fra ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du hørte, og likevel levd?
Har et folk noen gang hørt Guds røst tale fra midten av en ild, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk hørt gudsstemmen som taler ut av ilden slik du har hørt, og levd?
Har noen folk hørt Guds stemme tale midt fra ilden, slik dere har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, som du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik som du har hørt, og blitt i live?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ildens midte slik du har hørt, og så overlevd?
Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
Has any people heard the voice of God speaking out of the fire, as you have heard, and lived?
Om et Folk har hørt Guds Røst talende midt ud af Ilden, saasom du, du har hørt, og er blevet ved Live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Did ever people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Har noe folk noensinne hørt Guds røst tale midt ut av ilden, som du har hørt, og overlevd?
Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd?
Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde?
that a nacion hath herde the voyce of God speakinge out of fyre as thou hast herde, and yet lyued?
that a people hath herde ye voyce of God speake out of the fyre (as thou hast herde) & yet liued.
Did euer people heare the voyce of God speaking out of the middes of a fire, as thou hast heard, and liued?
Dyd euer any people heare the voyce of God speakyng out of the middes of a fire, as thou hast hearde, and yet lyued?
Did [ever] people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Hath a people heard the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, thou -- and doth live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as thou hast heard, and live?
Has any people ever gone on living after hearing the voice of God out of the heart of the fire as you did?
Did ever a people hear the voice of God speaking out of the midst of the fire, as you have heard, and live?
Have a people ever heard the voice of God speaking from the middle of fire, as you yourselves have, and lived to tell about it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i flammer, nærmet alle høvdingene blant deres stammer og eldste seg meg.
24Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'
25Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst igjen, vil vi dø.
26For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
27Gå du frem og hør alt som Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt som Herren vår Gud vil tale til deg, så skal vi høre det og gjøre det.
28Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ord som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.'
32For spør nå om de tidlige dager som har vært før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene ende av himmelen til den andre; har noe så stort som dette skjedd, eller har noe som dette blitt hørt om?
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk fra et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved undere, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm og ved store og forferdelige gjerninger, slik som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres?
35Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren er Gud; det er ingen annen ved siden av ham.
36Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
10Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da sa Herren til meg: Samle folket til meg så jeg kan la dem høre mine ord, slik at de lærer å frykte meg alle de dager de lever på jorden og lærer deres barn dette også.
11Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.
12Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.
4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.
5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:
16Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
15Pass derfor meget godt på dere selv, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb fra ilden,
33som gikk foran dere på veien for å finne steder for dere å campere, ved natt i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
18Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
19De sa til Moses: «Tal til oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø.»
20Men dere har Herren tatt, og han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.
8Men du har sagt i mine ører; jeg hørte lyden av ordene:
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
7Herrens røst skjærer gjennom med flammende ild.
7For hvilket stort folk har guder så nær seg, som Herren vår Gud er nær oss, så ofte vi påkaller ham?
4som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Lytt til min røst og gjør etter alt jeg befaler dere. Da skal dere være mitt folk og jeg skal være deres Gud.
13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Dere som er nær, kjenn min kraft!
19De store prøvelsene som dine øyne så, de tegn og under, den sterke hånd og den utstrakte arm som Herren din Gud førte deg ut med. Slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folk du er redd for.
24For Herren deres Gud er en fortærende ild, han er en nidkjær Gud.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs barn.
10Herren sa: «Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre undergjerninger som ikke er blitt skapt noe sted på jorden eller i noen nasjons midte. Hele folket du er blant skal se Herrens gjerninger, for det forferdelige som jeg skal gjøre med deg.
3Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre inntil denne dag.
22Herren sa til Moses: «Så skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
9Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.”
4Men dere som holder fast ved Herren deres Gud, dere er alle i live i dag.
30Når du er i trengsel, og alt dette har hendt deg, vil du i de siste dager vende tilbake til Herren din Gud og høre på hans røst.
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
24En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.
21Og hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe som sitt folk og gjøre seg et navn med store og fryktinngytende gjerninger ved å drive ut nasjoner for ditt folk, som du forløste fra Egypt?
12Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
2De sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det.
23Hvem er som ditt folk Israel, ett folk på jorden som Gud gikk for å løskjøpe for seg selv et folk, for å gjøre seg et navn og for å gjøre store og fryktinngytende gjerninger for ditt land, for ditt folk som du løskjøpte for deg selv fra Egypt, fra nasjonene og deres guder?
33Har noen av gudene til andre nasjoner noensinne reddet sitt land fra kongen av Assyria?
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.