Forkynneren 11:6
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke din hånd hvile om kvelden; for du vet ikke hvilket som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke din hånd hvile om kvelden; for du vet ikke hvilket som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil lykkes like godt.
Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden. For du vet ikke hva som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler er like gode.
Så såkornet ditt om morgenen, og mot kvelden hold ikke hånden tilbake; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og vær ikke passiv om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, om det er dette eller hint, eller om begge vil bære god frukt.
Så ditt frø om morgenen, og hvil ikke hånden om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler vil være bra.
Så ditt frø om morgenen, og hold ikke tilbake hånden om kvelden; for du vet ikke hvilket som vil lykkes, enten dette eller hint.
Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke om det ene eller det andre vil lykkes, eller om begge deler vil være like gode.
Så din såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke om det ene eller det andre vil lykkes, eller om begge deler vil være like gode.
Så ditt frø om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
Om morgenen så ditt frø, og om kvelden nøl ikke med å så mer, for du vet ikke om ett eller det andre vil lykkes, eller om de begge vil bære frukt.
Så ditt frø om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og unnlat ikke å hvile din hånd om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Sow your seed in the morning and do not withhold your hand in the evening, for you do not know which will prosper—whether this or that, or if both will equally thrive.
Saa din Sæd aarle, og lad din Haand ikke hvile om Aftenen; thi du veed ikke, enten dette eller hiint skal blive ret, eller om de begge skulle være gode som Eet.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thine hand: for thou knowest not whether shall prosper, either this or that, or whether they both shall be alike good.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være gode.
In the morning sow your seed, and in the evening do not withhold your hand, for you do not know which will prosper, either this or that, or whether both will be equally good.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thine hand: for thou knowest not whether shall prosper, either this or that, or whether they both shall be alike good.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke dine hender hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge vil være like gode.
Så ditt korn om morgenen, og la ikke hendene hvile om kvelden, for du vet ikke hvilken tid som gir gevinst, om det blir den ene eller den andre, eller om begge deler er gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, om det ene eller det andre, eller om begge deler vil gjøre det like godt.
Så ditt frø om morgenen, og la ikke hendene hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Cease not thou therfore with thy handes to sowe thy sede, whether it be in ye mornynge or in the euenynge: for thou knowest not whether this or that shall prospere, & yf they both take, it is the better.
In the morning sowe thy seede, and in the euening let not thine hand rest: for thou knowest not whither shall prosper, this or that, or whether both shalbe a like good.
Ceasse not thou therefore with thy handes to sowe thy seede, whether it be in the morning or in the euening: for thou knowest not whether this or that shall prosper, and if they both take, it is the better.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thine hand: for thou knowest not whether shall prosper, either this or that, or whether they both [shall be] alike good.
In the morning sow your seed, And in the evening don't withhold your hand; For you don't know which will prosper, whether this or that, Or whether they both will be equally good.
In the morning sow thy seed, And at even withdraw not thy hand, For thou knowest not which is right, this or that, Or whether both of them alike `are' good.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thy hand; for thou knowest not which shall prosper, whether this or that, or whether they both shall be alike good.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thy hand; for thou knowest not which shall prosper, whether this or that, or whether they both shall be alike good.
In the morning put your seed into the earth, and till the evening let not your hand be at rest; because you are not certain which will do well, this or that--or if the two will be equally good.
In the morning sow your seed, and in the evening don't withhold your hand; for you don't know which will prosper, whether this or that, or whether they both will be equally good.
Sow your seed in the morning, and do not stop working until the evening; for you do not know which activity will succeed– whether this one or that one, or whether both will prosper equally.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Send ditt brød ut på vannene, for etter mange dager vil du finne det igjen.
2Gi en del til syv, ja, til åtte; for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
3Hvis skyene er fulle av regn, tømmer de seg over jorden. Om et tre faller mot sør eller mot nord, der hvor treet faller, der blir det liggende.
4Den som vokter på vinden, vil ikke så, og den som ser på skyene, vil ikke høste.
5Som du ikke kjenner vindens vei eller hvordan knoklene formes i den gravide kvinnens liv, slik forstår du heller ikke Guds verk, som gjør alt.
11Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
14På en dag med godhet, nyt det gode, og på en dag med vanskeligheter, reflekter: Gud har laget den ene så vel som den andre, slik at mennesker ikke kan finne ut noe om sin fremtid.
7Lyset er søtt, og det er godt for øynene å se solen.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.
11Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet ikke tilhører de raske, og kampen ikke tilhører de sterke, og heller ikke brødet tilhører de vise eller rikdom til de forstandige eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
7Som ikke fyller hånden til noen som høster, og som ingen binder i kornbånd.
6Om morgenen blomstrer den og er forbi. Om kvelden visner den og blir tørr.
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
6Bedre er en håndfull hvile enn to neverfulle strev og jag etter vind.
24Pløyer bonden hele dagen for å så? Åpner han og harver sitt land kontinuerlig?
1Skryt ikke av morgendagen, for du vet ikke hva en dag kan bringe.
24Noen gir generøst og får enda mer, mens andre holder tilbake mer enn hva som er rett, men ender i fattigdom.
99. Du skal ikke så forskjellige slags frø i din vingård, for da vil både avlingen du sår og fruktene fra vingården bli helliget til ødeleggelse.
2En tid til å bli født, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være godt i dine ungdoms dager; følg ditt hjertes veier og det dine øyne ser, men vit at for alle disse ting vil Gud bringe deg til dom.
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
22Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kalde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.»
27Hold ikke tilbake det gode fra dem som har rett til det, når det står i din makt å gjøre det.
8men den sørger for føden om sommeren og samler sin mat i høsttiden.
3I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du beskjære din vingård og høste dens avling.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
37De sår marker og planter vingårder som gir rikelig avling.
6En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å bevare, og en tid til å kaste.
5De som sår med tårer, skal høste med jubel.
6De går gråtende og bærer sæden til såing, men kommer hjem med jubel, bærende sine kornbånd.
2før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
23Mennesket går ut til sitt virke og arbeider til kvelden kommer.
1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.
7For han vet ikke hva som skal skje, for hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.