Forkynneren 3:18
Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskenes barn, at Gud tester dem for å vise dem at de er som dyrene.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man, that God is testing them to show them that they are like animals.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte om Menneskens Børns Handel, at Gud vilde gjøre det klart for dem, og at de skulde see, at de ere for sig selv (som) Dyr.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskene Gud har ordnet det slik at de kan se at de er lik dyrene.
I said in my heart concerning the condition of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are like beasts.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte: "Når det gjelder menneskesønner, prøver Gud dem for at de selv skal innse at de er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak at Gud prøver dem, så de kan se at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskenes skyld, at Gud vil prøve dem, og at de skal se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte, Det er på grunn av menneskets barn, så Gud kan teste dem og de kan se at de er som dyrene.
I comoned wt myne owne herte also cocernynge the childre of men: how God hath chosen them, and yet letteth the apeare, as though they were beastes:
I considered in mine heart the state of the children of men that God had purged them: yet to see to, they are in themselues as beastes.
I communed with myne owne heart also concernyng the children of men, howe God hath chosen them, and yet letteth them appeare as though they were beastes.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man that God might cleanse them, so as to see that they themselves `are' beasts.
I said in my heart, `It is' because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are `but as' beasts.
I said in my heart, [It is] because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are [but as] beasts.
I said in my heart, It is because of the sons of men, so that God may put them to the test and that they may see themselves as beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I also thought to myself,“It is for the sake of people, so God can clearly show them that they are like animals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
20Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.
21Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
14Den vise har øynene i hodet, men dåren går i mørke: men jeg forsto også at den samme skjebne inntreffer dem alle.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
15Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.
16Jeg har også sett under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det ondskap.
17Jeg tenkte i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hver hensikt og for hvert arbeid.
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter. Men likevel kan menneskene ikke fatte det verk som Gud har gjort fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
2Til latter sa jeg: Det er tåpelig, og til glede: Hva gjør det?
3Jeg gransket mitt hjerte for å trekke min kropp etter vin mens mitt hjerte fortsatt ble veiledet av visdom, og for å gripe dårskap inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen i alle deres levedager.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
16Jeg talte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har blitt stor og har økt visdom mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.
17Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og betraktet som dumme i deres øyne?
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
18Ja, jeg hatet all min flid som jeg hadde pådratt meg under solen, da jeg skulle etterlate det til mennesket som skulle komme etter meg.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.
10Så jeg så de ugudelige bli begravet, de gikk bort, og de kom fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
11Fordi dom over onde gjerninger ikke fullbyrdes raskt, er derfor hjertet til menneskenes barn fullt i dem til å gjøre ondt.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
7Du satte ham til å herske over dine henders verk, alt la du under hans føtter:
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
13Også dette så jeg som visdom under solen, og det var stort for meg:
12Deres indre tanke er at deres hus skal bestå for alltid; deres boliger for alle generasjoner; de kaller landområder etter sine egne navn.
6For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
20skal han gå til sine forfedres generasjon; de skal aldri se lys igjen.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
25Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne, søke og undersøke visdom og fornuft, og til å kjenne til dårskapens ondskap og tåpelighetenes vanvidd.
17Hva er et menneske, at du gjør så stort at du legger merke til ham og vender ditt hjerte mot ham?
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.