Esters bok 9:15
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa, samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte i Susa tre hundre menn. Men de rørte ikke ved byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg også på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på byttet.
For jødene som var i Susan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn; men de tok ikke hånd om byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte ytterligere 300 menn i byen, men de rørte ikke byttet.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen den fjortende dagen i Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa, men de rørte ikke ved byttet.
The Jews in Susa gathered together again on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not lay their hands on the plunder.
Og Jøderne, som vare i Susan, samledes ogsaa paa den fjortende Dag i Adar Maaned, og ihjelsloge i Susan tre hundrede Mænd; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
For the Jews that were in Shushan gathered themselv together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
For the Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men at Shushan; but on the plunder they did not lay their hands.
For the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susan, men de la ikke hånd på byttet.
Og jødene som var i Susan samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre mann i Susan; men på byttet la de ikke hånd.
For jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa; men de la ikke hånd på deres eiendeler.
And the Iewes gathered the selues together at Susan, vpon the fourtenth daye of the moneth Adar, and slewe thre hundreth men at Susan, but on their goodes they laied no hades.
So the Iewes that were in Shushan, assembled themselues vpon the fourteenth day of the moneth Adar, & slew three hundreth men in Shushan, but on the spoyle they layd not their hand.
For the Iewes that were in Susan gathered them selues together, vpon the fourteenth day of the moneth Adar, and slue three hundred men at Susan: but on their goodes they layed no handes.
For the Jews that [were] in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men at Shushan; but on the prey they laid not their hand.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
And the Jews who `are' in Shushan are assembled also on the fourteenth day of the month of Adar, and they slay in Shushan three hundred men, and on the prey they have not put forth their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
And the Jews that were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and slew three hundred men in Shushan; but on the spoil they laid not their hand.
For the Jews who were in Shushan came together again on the fourteenth day of the month Adar and put to death three hundred men in Shushan; but they put not a hand on their goods.
The Jews who were in Shushan gathered themselves together on the fourteenth day also of the month Adar, and killed three hundred men in Shushan; but they didn't lay their hand on the spoil.
The Jews who were in Susa then assembled on the fourteenth day of the month of Adar, and they killed three hundred men in Susa. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa samlet seg både på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.
9Parmashta, Arisai, Aridai og Vajezata,
10de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
14Kongen beordret at dette skulle gjøres, og loven ble utstedt i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og tilintetgjørelse, og de behandlet sine fiender som de ønsket.
6I borgen Susa drepte og tilintetgjorde jødene fem hundre mann.
7Parsandata, Dalfon og Aspata,
1På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som ønsket dem ondt, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
3Alle fyrster i provinsene, satrapene, guvernørene og kongens embedsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
11I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
12Dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus’ provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden Adar.
13En kopi av skrivelsene skulle gjøres til lov i hver enkelt provins og offentliggjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare på denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Budbringerne, ridende på de raske kongelige hestene, skyndte seg avgårde etter kongens befaling, og loven ble satt ut i praksis i borgen Susan.
15Mordekai gikk ut fra kongens nærvær kledd i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Borgen Susan jublet og var glad.
16For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
17Og i hver provins og i hver by, overalt hvor kongens ord og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.
6Men det var lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene, Mordekais folk, over hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus’ regjering, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de holder ikke kongens lover. Det er derfor ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
9Hvis det behager kongen, la det skrives en befaling om å tilintetgjøre dem, og jeg vil veie ti tusen talenter sølv inn i hendene til dem som utfører denne oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattkammer.
10Kongen tok da sin signetring fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden. Alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til guvernørene i hver provins og til fyrstene i hvert folk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signet.
13Brevet ble sendt med budbringere til alle kongens provinser for å utslette, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å plyndre deres eiendom.
14En kopi av dokumentet som ga befalingen skulle gis ut i hver provins som en lov og offentliggjøres for alle folk, så de kunne være klare den dagen.
15Budbringere dro ut, drevet av kongens ordre, og dekretet ble kunngjort i hovedstaden Susa. Mens kongen og Haman satt seg ned for å drikke, var byen Susa i forvirring.
21for å pålegge dem å feire den fjortende og femtende dagen av måneden Adar hvert år,
22som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.
25Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
27godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
9Kongens skrivere ble kalt sammen på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden Sivan, på den treogtyvende dagen, og det ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte til jødene og til satrapene, guvernørene og fyrster over provinsene fra India til Nubia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins på dens egen måte, og til hvert folk på dets eget språk, og til jødene på deres skriftspråk og språk.
31for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
29Så dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med full autoritet for å bekrefte dette andre brevet om purim.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å bringe Haman til festen som Ester hadde forberedt.
2I de dagene da kong Ahasverus satt på sin trone i borgen Susa.