2 Mosebok 34:30
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels sønner så Moses, se, da strålte huden i ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, så de at huden i ansiktet hans skinte, og de var redde for å komme nær ham.
Når Aron og alle Israels barn så Moses, og se, hans ansiktshud strålte, ble de redde for å komme nær ham.
Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans skinte; og de var redde for å nærme seg ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, strålte huden i ansiktet hans, og de fryktet å komme nær ham.
Da Aron og hele Israels folk så Moses, strålte ansiktshuden hans. De var redd for å nærme seg ham.
Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, la de merke til at ansiktet hans strålte, og de ble redde for å nærme seg ham.
Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
Da Aron og hele Israel så Moses, og så at huden i ansiktet hans skinte, var de redde for å nærme seg ham.
When Aaron and all the Israelites saw Moses, his face was radiant, and they were afraid to come near him.
Og Aron og alle Israels Børn saae Mose, og see, hans Ansigts Hud skinnede; da frygtede de for at komme nær til ham.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansikts hud lyste; og de var redde for å nærme seg ham.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone, and they were afraid to come near him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, ansiktshuden hans skinte, og de var redde for å nærme seg ham.
Og Aron og hele Israels folk så Moses, og se, ansiktets hud strålte, og de var redde for å komme nær ham.
Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden på hans ansikt skinte. Og de var redde for å nærme seg ham.
Men da Aron og alle israelittene så Moses, og ansiktet hans skinte, våget de ikke å komme nær ham.
And when Aaron and all the childern of Israel loked apon Moses and sawe that the skynne of his face shone with beames, they were a frayde to come nye him.
And wha Aaron & all the childre of Israel sawe yt the skynne of his face shyned, they were afrayed to come nye him.
And Aaron and all the children of Israel looked vpon Moses, and beholde, the skin of his face shone bright, and they were afraid to come neere him)
And Aaron and all the chyldren of Israel looked vpon Moyses: and beholde, the skynne of his face shone, and they were afrayde to come nye hym.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
When Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come near him.
and Aaron seeth -- all the sons of Israel also -- Moses, and lo, the skin of his face hath shone, and they are afraid of coming nigh unto him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
And when Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come nigh him.
But when Aaron and all the children of Israel saw Moses, and the shining of his face, they would not come near him for fear.
When Aaron and all the children of Israel saw Moses, behold, the skin of his face shone; and they were afraid to come near him.
When Aaron and all the Israelites saw Moses, the skin of his face shone; and they were afraid to approach him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men Moses ropte til dem, og Aron og alle menighetens ledere kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.
32Deretter kom alle Israels barn nærmere, og han befalte dem alt som Herren hadde talt med ham på Sinaifjellet.
33Da Moses hadde talt ferdig med dem, la han et slør over ansiktet.
34Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han sløret av til han kom ut igjen. Når han kom ut, talte han til Israels barn om hva han var blitt befalt.
35Israels barn så da på Moses' ansikt at huden på hans ansikt strålte. Så la Moses igjen sløret over ansiktet til han gikk inn for å tale med Herren.
29Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
6Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.
25Moses så at folket var løst, for Aron hadde latt dem miste kontrollen til hån blant deres fiender.
10Mens Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
20Moses sa til folket: «Vær ikke redde, for Gud er kommet for å prøve dere, så hans ærefrykt kan være over dere, så dere ikke synder.»
21Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
12Og med all den mektige kraft og med alle de store skremmende gjerninger som Moses utførte for øynene av hele Israel.
8Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og uten gåter, og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
2Moses alene skal tre frem for Herren, de andre skal ikke tre frem, og folket skal ikke stige opp sammen med ham.
3Moses sa til Aron: «Dette er det som Herren nevnte da han sa: ‘På dem som kommer nær meg, vil jeg helliges; og for hele folkets åsyn vil jeg bli æret.’» Og Aron var stille.
10Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Miriam spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot Miriam, og se, hun var spedalsk.
18Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
15Så steg Moses opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og på den syvende dagen ropte han til Moses ut av skyen.
17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
24Moses sa dette til Aron og hans sønner og til alle Israels barn.
6Og han sa: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se på Gud.”
27Herren sa til Aron: 'Gå ut i ørkenen for å møte Moses.' Han gikk, møtte ham på Guds berg og kysset ham.
28Moses fortalte Aron alle Herrens ord som hadde sendt ham og alle tegnene han hadde befalt ham å gjøre.
29Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste av Israels barn.
30Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses, og gjorde tegnene for folkets øyne.
1HERREN talte til Moses og Aron og sa:
8Når Moses gikk ut til teltet, sto hele folket og reiste seg, hver mann ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han var kommet inn i teltet.
28Moses tok av Aron hans klær og kledde Eleasar, hans sønn, i dem. Aron døde der på fjellets topp. Så steg Moses og Eleasar ned fra fjellet.
5Da sa Herren til Moses: 'Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Hvis jeg et øyeblikk skulle gå opp i din midte, ville jeg tilintetgjort deg. Legg nå av dine smykker, så skal jeg se hva jeg skal gjøre med deg.'
31Da så Israel den store makten som Herren hadde vist mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.
20Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
35Moses kunne ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
6Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt at dere skal gjøre, så skal Herrens herlighet åpenbare seg for dere.'
10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
9Så gikk Moses, Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste opp.
1Folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet. Da samlet folket seg om Aron og sa til ham: «Reis deg, lag en gud for oss som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.»