1 Mosebok 39:8
Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Hør her, min herre vet ingenting om hva som skjer i huset når jeg er her. Alt han eier, har han overlatt i min hånd.
Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Hør her, min herre vet ingenting om hva som skjer i huset når jeg er her. Alt han eier, har han overlatt i min hånd.
Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre bryr seg ikke om noe av det som er i huset; alt han eier har han overlatt i mine hender.'
Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bekymrer seg ikke for noe i huset når jeg er her, og alt han eier, har han lagt i min hånd.»
Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset; alt han eier har han lagt i mine hender.
Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Min herre vet ikke hva som skjer i huset mens jeg er her, og han har betrodd meg alt han eier.'
Men han nektet og sa til sin herres hustru: Se, min herre vet ikke hva som er i huset med meg, og han har overgitt alt han eier i min hånd.
Men han nektet, og sa til mesterens kvinne: Se, min mester vet ikke hva som er med meg i huset, og han har overgitt alt han har til min hånd.
Men han nektet og sa til sin herres kone: «Min herre bryr seg ikke om noe i huset med meg her, han har betrodd meg alt han eier.»
Men han nektet og sa til sin herres hustru: "Min herre bryr seg ikke om noe i huset i mitt nærvær, og alt han eier har han lagt i mine hender.
Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset, og han har overlatt alt til mine hender.
Men han nektet og sa til henne: 'Se, min herre vet ikke hva som skjer i huset; han har overlatt alt han eier til min forvaltning.'
Men han nektet og sa til sin herres kone: «Se, min herre bryr seg ikke om noe i huset, og han har overlatt alt til mine hender.
Men han nektet og sa til sin herres kone: "Min herre kjenner ikke til noe i sitt hus sammen med meg, og alt han har, har han overgitt i min hånd.
But Joseph refused and said to his master's wife, "Look, my master does not concern himself with anything in the house; he has entrusted everything he owns to my care.
Men han vægrede sig og sagde til sin Herres Hustru: See, min Herre agter paa Intet med mig, hvad i Huset er; og Alt, hvad han haver, haver han givet i min Haand.
But he refused, and said unto his master's wife, Behold, my master wotteth not what is with me in the house, and he hath committed all that he hath to my hand;
Men han nektet og sa til sin herres hustru: «Se, min herre bryr seg ikke om noe som er med meg i huset, og han har betrodd alt han eier til min hånd.
But he refused, and said to his master's wife, Behold, my master does not concern himself with what is with me in the house, and he has committed all that he has to my care;
But he refused, and said unto his master's wife, Behold, my master wotteth not what is with me in the house, and he hath committed all that he hath to my hand;
Men han nektet og sa til sin herres hustru: «Se, min herre vet ikke lenger hva han har i huset, og han har overgitt alt han har i min hånd.
Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre vet ikke hva som er med meg i huset, og alt han eier, har han gitt i mine hender.
Men han nektet og sa til hans herres kone: «Min herre bekymrer seg ikke for noe i huset, og alt han eier, har han gitt i mine hender.
Men han nektet og sa til henne: Min herre holder ikke rede på hva jeg gjør i huset, og har satt all sin eiendom under min kontroll.
But he denyed and sayde to her: Beholde my master woteth not what he hath in the house with me but hath commytted all that he hath to my hand
But he denyed, and saide vnto her: Beholde, my master knoweth not what is in ye house, and all that he hath, that hath he put vnder my hande.
But he refused and said to his masters wife, Beholde, my master knoweth not what he hath in the house with me, but hath committed all that he hath to mine hande.
But he refused, and sayde vnto his maisters wyfe: Beholde, my maister woteth not what he hath in the house with me, and hath committed all that he hath to my hande.
But he refused, and said unto his master's wife, Behold, my master wotteth not what [is] with me in the house, and he hath committed all that he hath to my hand;
But he refused, and said to his master's wife, "Behold, my master doesn't know what is with me in the house, and he has put all that he has into my hand.
and he refuseth, and saith unto his lord's wife, `Lo, my lord hath not known what `is' with me in the house, and all that he hath he hath given into my hand;
But he refused, and said unto his master's wife, Behold, my master knoweth not what is with me in the house, and he hath put all that he hath into my hand:
But he refused, and said unto his master's wife, Behold, my master knoweth not what is with me in the house, and he hath put all that he hath into my hand:
But he would not, and said to her, You see that my master keeps no account of what I do in his house, and has put all his property in my control;
But he refused, and said to his master's wife, "Behold, my master doesn't know what is with me in the house, and he has put all that he has into my hand.
But he refused, saying to his master’s wife,“Look, my master does not give any thought to his household with me here, and everything that he owns he has put into my care.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han har ikke mer myndighet i dette huset enn meg selv, og han har ikke nektet meg noe unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?'
10Selv om hun talte til Josef dag etter dag, nektet han å ligge hos henne eller å være sammen med henne.
11Men en dag skjedde det at Josef gikk inn i huset for å utføre sin oppgave, og ingen av husets folk var inne.
12Da grep hun ham i klærne og sa: 'Lig med meg!' Men han lot klærne bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.
13Da hun så at han hadde latt klærne bli i hennes hånd og hadde flyktet ut,
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har ført inn til oss en hebreer for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
15Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.'
16Hun la klærne hans ved siden av seg til hans herre kom hjem.
17Da fortalte hun ham det samme og sa: 'Den hebraiske tjeneren som du har ført hit til oss, kom inn til meg for å håne meg.'
18Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.
19Da hans herre hørte sin kones ord, som hun talte til ham: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede opptent.
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger satt innesperret. Og han ble der i fengselet.
2Herren var med Josef, og han var en mann som hadde fremgang. Han oppholdt seg i huset til sin egyptiske herre.
3Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde, lykkes i hans hender.
4Josef fant nåde for hans øyne, og han tjente ham. Potifar satte ham over sitt hus, og alt han eide, la han i Josefs hånd.
5Fra den tid han satte ham over sitt hus og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han eide, både i huset og på marken.
6Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og med ham å passe på, bekymret han seg ikke om noe, unntatt det brødet han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
7Etter en tid hendte det at hans herres kone kastet øynene på Josef og sa: 'Lig med meg!'
22Fengselsvakten satte Josef til å ha oppsyn med alle fangene som var i fengselet, og alt som ble gjort der, var det Josef som ordnet.
23Fengselsvakten så ikke etter noe av det som var under hans hån, fordi Herren var med ham. Og det han gjorde, lot Herren lykkes.
44Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din befaling skal ingen løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
15Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
37Min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i landet hvor jeg bor,
39Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
17Men Josef sa: Det skulle ikke falle meg inn å gjøre dette. Den mannen som funnet ble hos, skal være min slave. Dere andre kan dra tilbake til faren deres i fred.