Jesaja 58:3
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Se, dere faster for strid og trette, og for å slå med gudløse never. Dere faster ikke slik i dag, slik at deres røst blir hørt i det høye.
5Er dette den faste jeg vil ha? En dag for et menneske å ydmyke seg? Å bøye hodet som et siv, og å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som behager Herren?
6Er ikke dette den faste jeg vil ha: å løse ugudelighetens lenker, ta bort byrdesangene, sette de undertrykte fri og bryte hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og føre de nødlidende hjemløse inn i ditt hus? Når du ser den nakne, kle ham, og ikke skjule deg for ditt eget kjød.
1Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
2Dag etter dag søker de meg og vil gjerne kjenne mine veier, som et folk som gjør rettferdighet og ikke forlater sin Guds rett. De spør meg om rettferdige dommer, de lengter etter å komme nær Gud.
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?
6Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?
13Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans forskrifter eller å gå i sorgklær for hans ansikt, hærskarenes Gud?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
13Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, fra å gjøre dine fornøyelser på min hellige dag, og kaller sabbaten en fryd, den hellige dagen for Herren ærefull, og ærer den, ikke går dine egne veier, ikke finner din egen glede og ikke taler dine egne ord,
12Selv om de faster, vil jeg ikke høre deres rop. Når de ofrer brennoffer og grødeoffer, vil jeg ikke ha behag i dem. Men jeg skal tømme dem ved sverd, hunger og pest.
13Kle dere med sekkeklær og klag, dere prester; rop høyt, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkeklær, dere som tjener min Gud, for kornofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
14Innled en faste, kall sammen en høytidsforsamling; samle de eldre og alle som bor i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke kan mette? Hør nøye på meg, og spis det som er godt, og gled dere i overflod.
18Gjorde ikke fedrene deres det samme, slik at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
9Da skal du rope, og Herren skal svare; du skal rope, og Han skal si: 'Her er jeg.' Hvis du fjerner åket fra din midte, å peke med fingeren og tale urett.
10Hvis du gir din sjel til den sultne og metter den plagede sjel, skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke som midt på dagen.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
13Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, å tråkke ned mine forgårder?
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og de forkynner sin synd som Sodoma; de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de belønnes med ondt.
12Selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
16Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de spør deg: ‘Hvorfor har Herren talt om oss all denne store ulykken, og hva er våre misgjerninger, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren, vår Gud?’
10For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og hånen fra dem som håner deg har falt på meg.
19De sier: La ham gjøre hast og få sitt verk ferdig, så vi kan se det; La Israels helliges plan nærme seg og komme, så vi kan vite det!
6Dere har sådd mye, men høstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke beruset. Dere kler dere, men får ikke varme. Den som tjener lønn, tjener den for å legge den i en pung med hull.
13Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måned skal bli til glede og festlige tider for Judas hus. Elsk derfor sannhet og fred.
4Alle har blitt avvist, alle sammen har blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke helbredet, den skadde har dere ikke forbundet, den bortdrevet har dere ikke hentet tilbake, og den bortkomne har dere ikke søkt etter. Med makt og hardhet har dere hersket over dem.
8Når dere bærer frem blinde dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere bærer frem haltdrende eller syke dyr, er det ikke ondt? Bringen det nå til din landshøvding, vil han være fornøyd med deg eller vise deg godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Når dere rekker ut hendene, skjuler jeg øynene mine for dere; selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
13Derfor skal mitt folk gå i landflyktighet uten å forstå. Deres ærefulle menn skal være sultne, og deres masser skal tørste av tørst.
7Du gav ikke vann til de tørste og nektet brød til den sultne.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem i den tiden fordi de har utført onde gjerninger.