Jeremia 17:13
Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som avviker fra deg skal innskrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som avviker fra deg skal innskrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
HERRE, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.
Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, blir til skamme. De som vender seg bort fra meg, blir skrevet i jorden; for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg skal skrives i støvet, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Å HERRE, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som svikter meg skal skrives i jorden, fordi de har sviktet HERREN, kilden til liv.
Herre, Israels håp! Alle som forlater deg, skal bli til skamme; de frafalne skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker av fra meg, skal være oppskrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
O Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal skamme seg, og de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet opp i jorden, for de har forlatt Herren, den levende vanns kilde.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skamfulle, og de som vender seg bort fra meg skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Håpet for Israel, Herre: Alle som forlater deg, skal bli til skamme, de som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jorden, for de har forlatt kilden med levende vann, Herren.
O LORD, the hope of Israel, all who forsake You will be put to shame. Those who turn away from You will be written in the earth, for they have abandoned the fountain of living water, the LORD.
Herre, Israels Forhaabning! Alle, som dig forlade, skulle beskjæmmes; mine Afvegne skulle skrives i Jorden, thi de forlode Herren, de levende Vandes Kilde.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, and they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet på jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake you shall be ashamed, and those that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, and they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skuffet. De som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jord, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Israels håp er Herren; alle som forlater deg, blir til skamme, og mine frafalne er skrevet på jorden, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
Herre, Israels håp, alle som gir deg opp vil bli satt til skamme; de som går bort fra deg vil bli kuttet av fra jorden, fordi de har gitt opp Herren, kilden til levende vann.
Thou art the comforte off Israel. All they that forsake the, shalbe confounded: all they that departe from the, shalbe written in earth, for they haue forsaken the LORDE, the very condite of the waters of life.
O Lorde, the hope of Israel, all that forsake thee, shall be confounded: they that depart from thee, shalbe written in the earth, because they haue forsaken the Lord, the fountaine of liuing waters.
Thou art the comfort of Israel, all they that forsake thee shalbe confounded, all they that do depart from thee shalbe written in earth: for they haue forsaken the Lorde the very conduite of the waters of lyfe.
O LORD, the hope of Israel, all that forsake thee shall be ashamed, [and] they that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken the LORD, the fountain of living waters.
Yahweh, the hope of Israel, all who forsake you shall be disappointed. Those who depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Yahweh, the spring of living waters.
The hope of Israel `is' Jehovah, All forsaking Thee are ashamed, And `My apostates' in the earth are written, For they have forsaken Jehovah, A fountain of living waters.
O Jehovah, the hope of Israel, all that forsake thee shall be put to shame. They that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Jehovah, the fountain of living waters.
O Jehovah, the hope of Israel, all that forsake thee shall be put to shame. They that depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Jehovah, the fountain of living waters.
O Lord, the hope of Israel, all who give you up will be put to shame; those who go away from you will be cut off from the earth, because they have given up the Lord, the fountain of living waters.
Yahweh, the hope of Israel, all who forsake you shall be disappointed. Those who depart from me shall be written in the earth, because they have forsaken Yahweh, the spring of living waters.
You are the one in whom Israel may find hope. All who leave you will suffer shame. Those who turn away from you will be consigned to the netherworld. For they have rejected you, the LORD, the fountain of life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
13For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
14Helbred meg, Herre, så jeg blir helbredet; frels meg, så jeg blir frelst, for du er min lovsang.
15Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!
8Du, Israels håp og redningsmann i nødens tid, hvorfor opptrer du som en fremmed i landet, som en reisende som bare kommer for å overnatte?
9Hvorfor opptrer du som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
5Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og gjør kjøtt til sin styrke, og hvis hjerte viker fra Herren.
6Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.
7Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit er hos Herren.
17De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.
16Alle er blitt til skamme og til spott; sammen har de dratt med skjensel, idolens smeder.
17Men Israel blir frelst av Herren med evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i all evighet.
25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
26Som en tyv blir til skam når han blir grepet, slik skal Israels hus bli til skam: de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
14Skal fjellets sne fra Libanon forlate sine steinede marker? Eller skal kaldt og flytende vann fra fremmede steder tørke ut?
23Ja, virkelig, forgjeves håpet vi på høydene, på de mange fjell. Ja, virkelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
18Jeg sa: 'Mitt håp om fremtid er borte, og min forventning fra Herren.'
3Israel, sett ditt håp til Herren fra nå av og til evig tid.
29For de skal skamme seg over de veldige trærne som dere har vært glade i, og dere skal rødme over hagene som dere har valgt.
30For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
6Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.
12En æres trone, en opphøyet trone fra begynnelsen, er vår helligdoms sted.
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, hvor du handlet ondt mot meg. For da skal jeg fjerne dine stolte skrytere blant deg, og du skal aldri mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
12Jeg vil etterlate meg en ydmyk og fattig flokk blant dere, og de skal søke tilflukt i Herrens navn.
25Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut til deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
6Vend tilbake til Ham som israelittene i stor frafall har vendt seg bort fra.
18Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?
8La deg tukte, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg bort fra deg, ellers vil jeg gjøre deg til en øde, ubebodd land.
19Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag! Til Deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: ‘Våre fedre arvet bare løgn, verdiløse avguder som ikke kan hjelpe.’
27Dere skal vite at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud, og det er ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
10Og Herren vil være et tilfluktssted for den undertrykte, et tilfluktssted i trengselstider.
3Deres stormenn sender småguttene sine etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar, skamfulle og ydmyket, og skjuler ansiktene sine.
9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du går baklengs. Derfor vil jeg løfte min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å vise barmhjertighet.
27For se, de som fjerner seg fra deg går til grunne; du ødelegger alle som er troløse mot deg.
2De bøyer sine tunger som buer for løgn. De styrker seg ikke i sannhet her på jorden. Fra det ene onde til det andre fortsetter de, og meg kjenner de ikke, sier Herren.
7Bare som skygger vandrer mennesket, bare til ingen nytte samler de seg rikdom, og de vet ikke hvem som skal ta det i arv.
24Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.
116Støtt meg etter ditt ord, så jeg kan leve; la meg ikke bli til skamme for mitt håp.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forkaster dette ordet og stoler på vold og list og hviler på dem,
17Fyll deres ansikt med skam, så de søker ditt navn, Herre.
39derfor, se, jeg vil glemme dere fullstendig og kaste dere fra mitt ansikt, og byen som jeg ga dere og deres fedre.
40Og jeg vil føre over dere evig vanære og evig skam som aldri skal bli glemt.
3Ja, ingen som venter på deg, blir til skamme; de skal bli til skamme som sviker uten grunn.
9Israel, stol på Herren! Han er deres hjelp og skjold.
16På grunn av dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye flyter i tårer, for en trøster, en som kan gi hvile til min sjel, er langt fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har vunnet.
6Dere håner de fattiges planer, men Herren er deres tilflukt.
3Dere skal øse vann med glede fra frelsens kilder.