Jeremia 51:5
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.
For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel and Judah have not been forsaken by their God, the Lord of Hosts, though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
Thi Israel og Juda (skulle) ikke (forlades) i Enkestand af sin Gud, af den Herre Zebaoth, skjøndt deres Land er fyldt med Skyld for Israels Hellige.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel has not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; til tross for at deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke oppgitt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herrens hærskarer; for deres land er fullt av synd mot Israels Hellige.
As for Israel & Iuda, they shall not be forsake of their God, of the LORDE of hoostes, of the holyone of Israel: no, though they haue fylled all their londe full of synne.
For Israel hath bene no widowe, nor Iudah from his God, from the Lorde of hostes, though their lande was filled with sinne against the holy one of Israel.
As for Israel and Iuda they shall not be forsaken of their God of the Lord of hoastes, yea for the holy one of Israels sake haue the Chaldees fylled their lande full of sinne.
For Israel [hath] not [been] forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For, not forsaken is Israel and Judah, By its God -- by Jehovah of Hosts, For their land hath been full of guilt, Against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel has not been given up, or Judah, by his God, by the Lord of armies; for their land is full of sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Armies; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
“For Israel and Judah will not be forsaken by their God, the LORD of Heaven’s Armies. For the land of Babylonia is full of guilt against the Holy One of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Gå opp mellom terrassene hennes og ødelegg, men gjør ikke helt ende på henne. Riv bort hennes ranker, for de tilhører ikke Herren.
11For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
20På den tid og i de dager, sier Herren, skal Israels synd søkes, men den skal ikke finnes, og Judas synder, men de skal ikke bli funnet, for jeg vil tilgi de som jeg lar bli igjen.
9Og han sa til meg: 'Israels og Judas synd er umåtelig stor. Landet er fylt med blod og byen full av urett. For de sier: 'Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.'
10Til tross for alt dette, vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare tilsynelatende,' sier Herren.
11Herren sa til meg: 'Det frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn det troløse Juda.'
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du, Efraim, drevet hor, og Israel er blitt urent.
4Deres handlinger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud, for en ånd av utroskap er i dem, og de kjenner ikke Herren.
5Israels stolthet vitner imot dem. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld; også Juda skal snuble med dem.
6Med sauer og okser vil de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg tilbake fra dem.
2Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
33Så sier Herren, hærskarens Gud: Israelitterne og folket av Juda er undertrykt, alle som tok dem til fange, holder dem fast, de nekter å la dem gå.
1Hør dette, Jakobshus, dere som blir kalt ved Israels navn og har sitt utspring fra Judas vann, dere som sverger ved Herrens navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet og oppriktighet.
2Fra den hellige byen har de blitt kalt, og de har støttet seg til Israels Gud. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Sela.
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der har de stått. Vil ikke krigen mot de urettferdige nå nå dem i Gibeah?
1Samaria skal bli skyldig fordi hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
19Selv Juda fulgte ikke Herrens deres Guds bud, men levde etter de skikkene Israel hadde innført.
15Om du, Israel, driver hor, la ikke Juda bli skyldig. Gå ikke til Gilgal, dra ikke opp til Bet-Aven, og sverg ikke: 'Så sant Herren lever!'
17Men Israel blir frelst av Herren med evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i all evighet.
7Alle som fant dem, har fortært dem, og deres fiender har sagt: Vi gjør oss ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, Herren deres fedres håp.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg gjør ende på alle de nasjonene jeg har spredt deg blant, skal jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg skal tukte deg med rettferdighet, jeg kan ikke la deg være helt ustraffet.
11For at Israels hus ikke mer skal fare vill fra meg og ikke mer forurense seg med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
17på grunn av stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og den hevngjerrige.
7For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
18Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre fullstendig ende på dere.
6Fly ut av Babel, redd hver og én sitt liv. Bli ikke utslettet på grunn av hennes skyld, for det er Herrens hevntid. Han gjengjelder henne det hun har gjort.
6Vend tilbake til Ham som israelittene i stor frafall har vendt seg bort fra.
21Men jeg lot meg lede at frykten for mitt hellige navn som Israels hus hadde vanæret blant nasjonene de kom til.
4Dette er ordene som Herren talte om Israel og om Juda:
13Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.
21Ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus og i kongen av Juda's palass og i Jerusalem:
19Men han som er Jakobs del, er ikke som disse; for han er altets skaper, og Israel er hans arvelodds stamme. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
3Israel var hellig for Herren, den første av hans høst. Alle som åt av den, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
22Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all det onde jeg har ført over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de er ødelagt den dag i dag, og ingen bor i dem.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg har mettet dem, men de begikk ekteskapsbrudd og flokket seg sammen i skjøgens hus.
5For alle disse overtredelsene til Jakob og syndene til Israels hus. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?
11For slik som beltet sitter tett inntil en manns hofter, slik bandt jeg hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren. De skulle være mitt folk, til ære, pris og herlighet. Men de ville ikke høre.
11Juda har vært troløs, og en avskyelig handling er gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget det hellige som Herren elsker og har giftet seg med en datter av en fremmed gud.
24Hvem ga Jakob til å bli til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi har syndet mot, på grunn av at de ikke ville gå på hans veier og ikke hørte på hans lov?
21En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
10Israels stolthet vitner mot ham, likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, og de søker ham ikke på tross av alt dette.
22Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser. Juda har murt mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.
26For Herren hadde sett elendigheten til Israel, som var svært bitter for både slaver og fri menn, og det var ingen hjelper for Israel.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en levning som dette. Se, vi står for deg med våre synder, selv om ingen kan stå for deg på grunn av dette.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
44Men til tross for alt dette, når de er i fiendens land, vil jeg ikke forkaste dem eller ha avsky for dem, så jeg utsletter dem og bryter min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud.