Dommernes bok 16:28
Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
Samson ropte til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg nå og gjør meg sterk, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.’
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, husk meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan få hevne meg på filisterne for begge øynene mine!
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, kom i hu meg! Styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for det ene av mine to øyne.»
Then Samson called to the LORD, 'Sovereign LORD, remember me. Please, God, strengthen me just once more, and let me with one blow get revenge on the Philistines for my two eyes.'
Men Samson kaldte paa Herren og sagde: Herre, Herre! Kjære, kom mig ihu, og Kjære, styrk mig dog, o Gud! denne Gang, at jeg maa eengang hevne mig tilgavns paa Philisterne for begge mine Øines Skyld!
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Then Samson called to the LORD, saying, "O Lord GOD, remember me, I pray! Strengthen me, I pray, just this once, O God, that I may with one blow take vengeance on the Philistines for my two eyes."
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevnes på filistrene for mine to øyne.»
Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: «O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne.»
Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
But Samson called vpon the LORDE, & sayde: O LORDE LORDE, thynke vpon me, & strength me but this once O God I beseke the, yt for both myne eyes I maye auege me on the Philistynes.
Then Samson called vnto the Lorde, and sayde, O Lord God, I pray thee, thinke vpon me: O God, I beseech thee, strengthen me at this time onely, that I may be at once auenged of the Philistims for my two eyes.
And Samson called vnto the Lorde, and sayde: O Lorde God I pray thee thyncke vpon me, and strengthen me I beseche thee at this tyme onelye O God, that I may be at once auenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, Lord Yahweh, remember me, Please, and strengthen me, Please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson calleth unto Jehovah, and saith, `Lord Jehovah, remember me, I pray Thee, and strengthen me, I pray Thee, only this time, O God; and I am avenged -- vengeance at once -- because of my two eyes, on the Philistines.'
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson, crying out to the Lord, said, O Lord God, do have me now in mind, and do make me strong only this once, O God, so that I may take one last payment from the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, remember me, please, and strengthen me, please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes."
Samson called to the LORD,“O Sovereign LORD, remember me! Strengthen me just one more time, O God, so I can get swift revenge against the Philistines for my two eyes!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Simson tok tak i de to midtstolpene som huset sto på. Han støtte seg mot dem, én med høyre hånd og én med venstre.
30Så sa Simson: «La meg dø sammen med filisterne.» Han bøyde seg med all sin kraft, og huset falt over høvdingene og alle folket som var i det. Så de døde som han drepte ved sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
31Da kom hans brødre og hele hans fars hus ned og hentet ham. De førte ham opp og begravde ham mellom Sorea og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer i Israel i tjue år.
17Da fortalte han henne hele sitt hjerte og sa til henne: «Ingen barberkniv har kommet på hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli svak og være som en vanlig mann.»
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte til seg filisternes høvdinger og sa: «Kom opp en gang til, for han har fortalt meg hele sitt hjerte.» Og filisternes høvdinger kom opp til henne med pengene i hånden.
19Hun fikk ham til å sovne på fanget sitt, kalte på en mann og lot barbere av de syv lokkene på hodet hans. Da begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Filisterne grep ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, hvor de bandt ham med bronse lenker, og han ble satt til å male korn i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt barbert.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt oss vår fiende Simson i våre hender.»
24Da folket så ham, priste de sin gud og sa: «Vår gud har gitt oss vår fiende, ødeleggeren av vårt land, han som har drept mange av oss.»
25Og det skjedde, da hjertene deres var glade, at de sa: «Kall på Simson, så han kan underholde oss!» Så hentet de Simson fra fengselet, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26Simson sa til gutten som holdt i hånden hans: «La meg kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.»
27Huset var fullt av menn og kvinner. Alle filisternes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Simson underholdt.
6Da spurte filistrene: "Hvem har gjort dette?" De fikk til svar: "Det er Samson, Timnitens svigersønn, fordi hans svigerfar tok hans kone og ga henne til hans venn." Så dro filistrene opp og brente henne og hennes far.
7Samson sa til dem: "Siden dere har gjort dette, vil jeg ikke stoppe før jeg har hevnet meg på dere."
8Han slaktet dem ned med stor kraft og vold. Deretter gikk han ned og bodde i en fjellhule i Etam.
3Samson sa til dem: "Denne gang vil jeg være uten skyld i det jeg gjør mot filistrene."
3Simson lå til midnatt, men da sto han opp, grep fatt i dørene til byporten og begge dørstolpene, rev dem løs sammen med bommen og la dem på skuldrene sine. Så bar han dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
4Senere ble han forelsket i en kvinne i Sorek-dalen. Kvinnen het Dalila.
5Filisternes høvdinger kom opp til henne og sa: «Lokk ham ut og finn ut hva som gjør ham så sterk, og hvordan vi kan overvinne ham og binde ham for å plage ham. Så skal hver av oss gi deg elleve hundre sølvpenger.»
6Dalila sa til Simson: «Fortell meg, hva er kilden til din store styrke, og hvordan kan du bindes for å plages?»
7Simson svarte henne: «Om de binder meg med syv friske buestrenger som ikke har vært tørket, vil jeg svekkes og bli som en vanlig mann.»
8Da kom filisternes høvdinger til henne med syv friske buestrenger som ikke hadde vært tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens mannen lå i bakhold i rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Simson!» Men han rev buestrengene av seg som en tråd av løst garn brenner bort når den kommer nær ild, og hans styrke ble ikke kjent.
10Dalila sa til Simson: «Se, du har narret meg og løyet for meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.»
11Han sa til henne: «Hvis de binder meg med helt nye rep som ikke har vært brukt til noe arbeid, vil jeg bli svak og bli som en vanlig mann.»
12Dalila tok nye rep og bandt ham med dem, og ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Men mannen lå i bakhold i rommet, og han rev repene av armene sine som om de var tråder.
13Så sa Dalila til Simson: «Til nå har du narret meg og løyet for meg. Fortell meg hvordan du kan bindes.» Han svarte henne: «Hvis du vever de syv lokkene av hodet mitt i veven og fester dem med en pinne.»
14Hun festet lokkene med en vevpinne og ropte til ham: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og rev ut vevpinnen og vevtrådene.
15Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når ditt hjerte ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hva som gjør deg så sterk.»
10Judas menn spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort med oss."
11Så tre tusen menn fra Juda dro ned til fjellhulen i Etam og sa til Samson: "Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte: "Som de gjorde mot meg, slik gjorde jeg mot dem."
12De sa til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg til filistrene." Samson sa: "Lov meg at dere ikke selv vil slå meg i hjel."
15Han fant en fersk kjevebein av et esel, rakte ut hånden og tok den opp, og med den slo han tusen mann.
16Samson sa: "Med en eselkjeve, en haug, to hauger; med en eselkjeve har jeg slått tusen mann."
17Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg og kalte stedet Ramat-Lehi.
18Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hugge hodet av deg. I dag vil jeg gi de døde kroppene fra filisternes hær til fuglene under himmelen og dyrene på marken, så hele verden kan vite at Israel har en Gud.
15På den sjuende dagen sa de til Samsons kone: 'Lokke din mann til å fortelle oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus. Har dere invitert oss hit for å bli uten eiendom?'
16Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
1Samson gikk ned til Timna og så en kvinne der som var en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til sin far og mor og sa: 'Jeg har sett en kvinne i Timna som er en av filisternes døtre. Nå må dere sørge for at jeg får henne til kone.'
3Hans far og mor sa til ham: 'Finnes det ingen kvinner blant dine slektninger og i hele vårt folk, siden du må gå og ta en kone fra de uomskårne filisterne?' Men Samson sa til sin far: 'Hent henne til meg, for hun er den som behager meg.'
4Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren, for han søkte en anledning til å gripe inn mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
19Herrens Ånd kom over ham med kraft, og han gikk ned til Ashkelon, slo tretti mann der, tok klærne deres og gav festdraktene til dem som hadde løst gåten. Da ble Samson brennende vred og dro opp til sin fars hus.
15Du vet det, Herre; husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. La meg ikke tas bort i din langmodighet; vit at jeg har båret vanære for din skyld.
8Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
3Hvor lenge skal jeg legge planer i min sjel og ha sorg i mitt hjerte daglig? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?