Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. De så folket som bodde der, leve trygt, som sidonerne, stille og trygge. Det var ingen som kunne krenke dem i landet, som kunne ta fra dem noen ting. De var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laisj. De så folket som bodde der: de levde sorgløst, etter sidonernes vis, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne ydmyke dem i noe; de var langt borte fra sidonerne og hadde ikke handel med noe folk.
De fem mennene dro av sted og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde trygt etter sidonernes skikk, rolige og uten bekymring. Det var ingen som krenket dem eller hersket over dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
Så dro de fem mennene videre til byen Laish. De så at folket som bodde der, levde trygt, som sidonierne, i fred og tillit. Det var ingen som kunne skade dem i landet, og de hadde ikke arvinger til nød. De var langt fra sidonierne og hadde ingen forbindelser med andre folk.
De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
De så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, etter Zidoniers skikk, stille; det fantes ingen fyrste i landet som kunne sette dem på skam, og de var langt fra Zidoniere og hadde ingen forbindelser med andre.
De fem mennene dro og kom til Lais, og de så et folk som levde trygt, stille og i fred, som sidonerne. Det var ingen som truet dem, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med andre mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laish. De så at folket der levde trygt, slik sidonerne gjorde, fredelig og trygt. Det manglet ikke noe i landet, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen sak med andre mennesker.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish, hvor de så at folket levde ubekymret, på samme måte som zidonerne – fredelig og trygt, uten noen myndighet til å irettesette dem, og de holdt seg langt unna Zidon.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. Der så de folket som bodde trygt, etter sidonernes skikk, stille og trygge. Det var ingen som hersket over dem eller krenket dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
The five men left and came to Laish. They saw that the people there were living in security, like the Sidonians—peaceful and unsuspecting. No one in the land was oppressing them or causing harm. They lived far from the Sidonians and had no relationship with any other people.
Da gik de fem Mænd og kom til Lais; og de saae, at det Folk, som der var midt udi, boede tryggeligen, de vare rolige og trygge efter de Zidoniers Viis, og der var Ingen, som lastede nogen Ting i Landet, som havde Magt til at styre dem; og de vare langt fra de Zidonier og havde ingen Handel med (noget) Menneske.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene videre og kom til La'isj og så folkene der, hvordan de levde trygt, på samme måte som sidonerne, rolige og trygge. Det var ingen myndighetsperson i landet som kunne gjøre dem skam, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen handel med noen.
Then the five men departed and came to Laish, and saw the people that were there, how they dwelt securely like the Zidonians, quiet and secure, and there was no magistrate in the land to put them to shame in anything, and they were far from the Zidonians and had no business with anyone.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene, og kom til Laïs, og så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, slik sidonierne gjorde, stille og sikre. For det var ingen i landet som hadde makt til å gjøre dem noen skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen omgang med andre.
Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
Så dro de fem videre til Laish og så folket der som levde trygt og uten bekymring, som sidonere, rolige og trygge. De hadde alt de trengte, og de holdt til langt fra sidonere og hadde ingen handel med Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Then the fyue men wente their waye, & came vnto Lais, and sawe that the people which was therin, dwelt sure, euen as ye Sidonians, at rest, and carelesse, and that there was no lorde in the londe to vexe them, and were farre from the Sidonias, and had nothinge to do with eny man.
Then the fiue men departed and came to Laish, and sawe the people that were therein, which dwelt carelesse, after the maner of the Zidonians, quiet and sure, because no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: also they were farre from the Zidonians, and had no businesse with other men.
Then the fyue men departed, & came to Lais, and sawe the people that were therin, howe they dwelt carelesse, after the maner of the Sidons styll, & without castyng of perils, and that no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: but were farre from the Sidons, and had no busynesse with other men.
¶ Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that [were] therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and [there was] no magistrate in the land, that might put [them] to shame in [any] thing; and they [were] far from the Zidonians, and had no business with [any] man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
And the five men go, and come in to Laish, and see the people which `is' in its midst, dwelling confidently, according to the custom of Zidonians, quiet and confident; and there is none putting to shame in the land in `any' thing, possessing restraint, and they `are' far off from the Zidonians, and have no word with `any' man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put `them' to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men went on their way and came to Laish and saw the people who were there, living without thought of danger, like the Zidonians, quiet and safe; for they had everything on earth for their needs, and they were far from the Zidonians and had no business with Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, in the way of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
So the five men journeyed on and arrived in Laish. They noticed that the people there were living securely, like the Sidonians do, undisturbed and unsuspecting. No conqueror was troubling them in any way. They lived far from the Sidonians and had no dealings with anyone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Dans barn sa til ham: La ikke din røst høres blant oss, ellers kommer kanskje noen menn i sinnet til å angripe deg, og du vil miste livet og dine husholdninger.
26Så gikk Dan-stammen sin vei. Mika så at de var sterkere enn han, så han vendte seg og dro hjem.
27De tok med seg det som Mika hadde laget, og presten han hadde, og kom til Laish, til folket som følte seg trygge. De slo dem ned med sverd og brente byen.
28Det var ingen som reddet dem, for byen lå langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre. Byen lå i dalen som tilhører Bet-Rehob. De bygget opp byen igjen og bodde der.
29De kalte byen Dan, etter sin stamfar Dan, som var en av Israels sønner. Byen het tidligere Laish.
13Derfra dro de videre til Efraims fjelland og kom til Mikas hus.
14De fem mennene som hadde vært og speidet landet Laish, sa da til sine brødre: Vet dere at i disse husene er det en efod, terafim, et utskåret bilde og et støpt bilde? Så tenk nå over hva dere vil gjøre.
15De svingte dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste på ham.
8Så kom de tilbake til sine brødre i Zorah og Esjtaol, og brødrene deres spurte dem: Hva har dere å si?
9De svarte: Kom, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Hvorfor sitter dere stille? La oss ikke nøle med å gå og ta landet i besittelse.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som føler seg trygge, og landet har en stor plass. Gud har gitt det i våre hender, et sted hvor det ikke mangler noe som helst.
11Da dro seks hundre mann fra Dan-stammen, fra Zorah og Esjtaol, fullt utstyrt med våpen, av sted.
6Presten sa til dem: Gå i fred. Det er Herrens vilje at deres vei skal lykkes.
1På den tiden var det ingen konge i Israel. Og da søkte Dan-stammen en arv å bo i, for inntil den dagen hadde de ikke fått noen arv blant Israels stammer.
2Da sendte Dans barn fra sine familier fem mann av sitt folk, tapre menn fra Zorah og Esjtaol, for å speide ut landet og undersøke det. De sa til dem: Gå og undersøk landet. Og de kom til Efraims fjelland, til Mikas hus, og overnattet der.
3Mens de var ved Mikas hus, gjenkjente de røsten til den unge levitten, og de svingte inn der og spurte ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du her, og hva har du her?
6I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, som var av Judas familie, men han var en levitt, og han bodde der.
17De fem mennene som hadde speidet ut landet, gikk inn og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, mens presten stod ved inngangen til porten med de seks hundre væpnede menn.
6De kom til Gilead og til nedre området ved Tahtim-Hodshi, og deretter til Dan-Jaan og rundt om til Sidon.
15De gikk inn i byen og satte seg på torget, men ingen tok dem inn i sitt hus for natten.
5I de tidene var det ingen fred for dem som kom og gikk, fordi det var store uroligheter blant alle landets innbyggere.
22Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’
11og si: Jeg vil dra opp mot et land med åpne byer, jeg vil komme over de som bor i trygghet, uten murer, bommer og porter.
25I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv anså for rett.
26De skal glemme sin skam og all deres troløshet som de har vist meg da de bodde trygt i sitt land, uten noen som gjorde dem redde.
3Det var fem fyrster av filisterne, og alle kanaaneerne, sidonierne og hevittene som bodde på Libanons fjell, fra Baal-Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.
21De vendte seg og dro videre, og de satte barna, buskapen og rikdommene foran seg.
22Da de hadde kommet langt bort fra Mikas hus, ble de menn som var i husene nær Mikas hus samlet og fulgte etter Dan-stammen.
21«Disse mennene vil leve i fred med oss. La dem bosette seg i landet og handle der, for landet er stort nok for dem. Vi kan ta deres døtre som koner, og vi kan gi våre døtre til dem.
6I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
16Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som får uten hyrde. Og Herren sa:
9Filistrene dro opp og slo leir i Juda og spredte seg ut over Lehi.
3For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan en konge gjøre for oss?'
12Og hele Israel skal høre om det og frykte, og de skal aldri mer gjøre slikt ondt i din midte.
25Da de først begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og løvene drepte dem.
19De svarte ham: Ti stille, sett din hånd på din munn og bli med oss, og du kan bli en far og en prest for oss. Hva er best for deg? Å være prest for en manns hus eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
9Folket ble telt, og det manglet menn fra Jabesj-Gilead der.
9Så sa de til hverandre: Det vi gjør nå, er ikke riktig. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgenen blir lys, vil det komme straff over oss. La oss nå gå og fortelle det til kongens hus.
7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filisterne.
21Så dro de opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved inngangen til Hamat.
11Bort fra pilens klang, blant vannbærerens stasjoner, der skal de forkynne Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferd i Israels landsbyer. Da gikk Herrens folk ned til byportene.
5Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.
1På den tiden var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde langt oppe i Efraim-fjellene tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.