Klagesangene 1:7

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk King James

    Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • o3-mini KJV Norsk

    Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Jerusalem ihukommer i sin Elendigheds og sin Forfølgelses Dage alle sine ønskelige Ting, som den havde i gamle Dage, at dens Folk er faldet i Modstanderens Haand, og der er Ingen, som hjælper den; Modstanderne saae den, de loe ad dens Sabbater.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • KJV 1769 norsk

    Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

  • KJV1611 – Modern English

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.

  • King James Version 1611 (Original)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.

  • Geneva Bible (1560)

    Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.

  • Authorized King James Version (1611)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.

  • Webster's Bible (1833)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Bible in Basic English (1941)

    Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.

  • World English Bible (2000)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.

Henviste vers

  • Sal 77:5-9 : 5 Du holdt mine øyelokk åpne; jeg er så opprørt at jeg ikke kan tale. 6 Jeg tenkte på gamle dager, de eldgamle år. 7 Jeg minnes min sang i natten; jeg grunner i mitt hjerte, og min ånd søker. 8 Vil Herren forkaste for alltid og ikke lenger vise sin velvilje? 9 Er hans miskunnhet for alltid opphørt? Har hans løfte sviktet for alle generasjoner?
  • Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til forakt for våre naboer, til hån og spott for dem som bor rundt oss.
  • Sal 42:4 : 4 Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
  • Sal 77:3 : 3 På dagen for min trengsel søkte jeg Herren. Min hånd var utstrakt om natten og opphørte ikke; min sjel nektet å la seg trøste.
  • 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket stort folk har guder så nær seg, som Herren vår Gud er nær oss, så ofte vi påkaller ham? 8 Og hvilket stort folk har forskrifter og lover så rettferdige som hele denne loven jeg legger fram for dere i dag?
  • 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk fra et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved undere, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm og ved store og forferdelige gjerninger, slik som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres? 35 Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren er Gud; det er ingen annen ved siden av ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden. 37 Fordi han elsket dine fedre, og valgte deres etterkommere etter dem, og førte deg ut av Egypt med sin store kraft,
  • 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud fører deg til et godt land, et land med bekker og kilder, med vann som strømmer frem i daler og fjell. 8 Et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepletrær, et land med olivenolje og honning. 9 Et land hvor du ikke skal spise ditt brød i fattigdom, hvor du ikke vil mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan utvinne kobber fra fjellene.
  • Job 29:2-30:1 : 2 Hvem vil gi meg tilbake de månedene som i gamle dager, de dager da Gud beskyttet meg? 3 Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket. 4 Slik var det da jeg var i min vår, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt. 5 Den gang Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omga meg. 6 Da jeg badet mine føtter i fløte, og klippen strømmet med olje for meg. 7 Da jeg gikk ut til byporten og tok min plass på torget. 8 De unge mennene så meg og skjulte seg, og de gamle reiset seg og stod. 9 Stormennene stanset i sine ord og la hånden på munnen. 10 De fornemmes stemme stilnet, og deres tunge klebet til ganen. 11 For når øret hørte meg, priste det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg. 12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den foreldreløse som ingen hjelper hadde. 13 Den døendes velsignelse kom over meg, og jeg gjorde enkers hjerter jublende. 14 Jeg kledte meg i rettferdighet, og det dekket meg; min rettferdighet var som en kappe og et hodeplagg. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og den ukjente sak gransket jeg. 17 Jeg knuste tenner på den urettferdige og tok byttet fra hans kjever. 18 Da sa jeg: 'Jeg skal dø i mitt rede, og jeg skal ha dager mange som sanden.' 19 Mine røtter vil strekke seg til vannet, og doggen vil ligge hele natten på mine grener. 20 Min ære vil alltid fornye seg, og min bue vil forsterke seg i min hånd. 21 Folk hørte på meg i forventning og lyttet i stillhet til mitt råd. 22 Etter at jeg hadde talt, svarte ingen, og mine ord falt som dugg på dem. 23 De ventet på meg som på regnet og åpnet munnen vidt som for vårregnet. 24 Når jeg smilte til dem, trodde de ikke; det lys i mitt ansikt mørknet de ikke. 25 Jeg valgte deres vei og satt som leder; jeg bodde som en konge blant sine tropper, som en som trøster de sørgende. 1 Nå ler de av meg, de som er yngre enn meg, de hvis fedre jeg ville ha nektet å sette sammen med mine fårehunder.
  • Sal 137:3-4 : 3 For der ba våre bortførere oss om sanger, og våre plagerne ba om glede: 'Syng en av Sions sanger for oss!' 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
  • Sal 147:19-20 : 19 Han forkynner sitt ord for Jakob, sine forskrifter og lover for Israel. 20 Slik har han ikke gjort mot noe annet folk; hans lover kjenner de ikke. Halleluja!
  • Jes 5:1-4 : 1 La meg synge en sang for min kjæreste, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde. 2 Han gravde og renset den for steiner, plantet den med edle vinstokker. Han bygde et vakttårn i midten og også uthogde en vinpresse. Han håpet på gode druer, men det vokste fram ville druer. 3 Så nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellom meg og min vingård! 4 Hva mer kunne jeg gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor håpet jeg på gode druer, men den bar ville druer?
  • Jer 37:7 : 7 'Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere for å rådspørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
  • Klag 2:15-16 : 15 Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela. 16 Alle dine fiender har åpnet sin munn mot deg; de spotter og skjærer tenner. De sier: 'Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett den!' Sela.
  • Klag 4:17 : 17 Vi ser enda etter hjelp, det er forgjeves. I vår overvåking har vi ventet på en nasjon som ikke kan frelse.
  • Hos 2:7 : 7 For deres mor har drevet hor. Hun som fødte dem har gjort skam på seg, for hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.'
  • Mika 4:11 : 11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.

    9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.

    10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.

    11Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og betrakt om det finnes noen smerte som min smerte, som har kommet over meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 81%

    1Hvordan sitter byen alene, som en gang var full av folk! Hun har blitt som en enke, den som var stor blant nasjonene. Herskerinnen over provinsene har blitt satt til å betale skatt.

    2Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.

    3Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.

    4Sions veier sørger, ingen kommer til høytidene hennes. Alle hennes porter er øde, prester sukker, jomfruer er bedrøvet, og selv er hun i bitter nød.

    5Hennes fiender har tatt over makten, hennes fiender lever i fred, for Herren har plaget henne for hennes mange synder. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.

    6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.

  • 78%

    16På grunn av dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye flyter i tårer, for en trøster, en som kan gi hvile til min sjel, er langt fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har vunnet.

    17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.

    18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.

  • 15Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.

  • 2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.

  • 26Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.

  • 74%

    7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.

    8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.

    9Hennes porter sank i jorden; han ødela og brøt deres bommer. Hennes konge og fyrster er blant nasjonene; ingen lov er der. Hennes profeter fant heller ingen syn fra Herren. Sela.

    10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil vise omsorg for deg? Hvem vil vende om for å spørre om ditt vel?

  • 9For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.

  • 7Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'

  • 73%

    10Vri deg i smerte og stønne, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babel. Der skal du bli reddet. Der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.

    11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»

  • 10Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin.

  • 11Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

  • 19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.

  • 8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.

  • 7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.

  • 10Da skal min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne skal sku på henne; nå skal hun bli tråkket ned som søle i gatene.

  • 1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, fordi deres tale og deres gjøremål står opp imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.

  • 1For se, i de dager og på den tiden vil jeg gjenopprette Judas og Jerusalems fangenskap.

  • 15Dette er den byrdefulle byen, som sitter trygt og sier til sitt hjerte: 'Jeg, og ingen annen.' Hvorledes har den blitt til en ødemark, en hvilested for dyr! Alle som passerer forbi skal plystre og riste på hodet.

  • 9Bryt ut i jubel, syng sammen, dere ruiner av Jerusalem. For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.

  • 13Hva skal jeg kunne si til deg? Hva skal jeg kunne sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg kunne sidestille med deg, for å trøste deg, Datteren av Sion? Ditt brudd er stort som havet; hvem kan helbrede deg? Sela.

  • 6For så sier Herren, hærskarenes Gud: «Fell trærne hennes og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Denne byen har blitt pålagt straff på grunn av urett i sitt indre.

  • 8La deg tukte, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg bort fra deg, ellers vil jeg gjøre deg til en øde, ubebodd land.

  • 19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?

  • 19To ting har rammet deg – hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, sult og sverd – hvem skal trøste deg?

  • 31For jeg har hørt en stemme som av en fødende kvinne, nød som av en som føder sitt første barn; stemmen til Sions datter, som sukker tungt og sprer sine hender. 'Ve meg! Min sjel er trett av mordere.' Sela.

  • 19Se, på den tiden vil jeg ta hånd om alle dine undertrykkere, jeg vil redde de haltende og samle de forviste. Jeg vil gjøre dem til lovsang og ære på hele jorden der de ble vanæret.

  • 14Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du skal bli frelst. Hvor lenge vil du holde på dine onde tanker inne i deg?

  • 12Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at en fiende kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.

  • 12Han har oppfylt sitt ord mot oss og mot våre dommere som dømte oss ved å føre en stor ulykke over oss. Det har aldri under hele himmelen skjedd noe likt den som ble gjort mot Jerusalem.

  • 10Likevel ble hun bortført i fangenskap, hennes spedbarn ble knust i alle gatehjørner. Man kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble lenket fast.

  • 2Jeg vil samle alle folkeslag til kamp mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres, og kvinnene skal voldtas. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.

  • 19Hør, kvinner, Herrens ord! Deres øre tar imot Hans ord. La deres døtre lære sorgsang, og én kvinne lære den andre en klagesang.