Nahum 2:10
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
Plunder the silver! Plunder the gold! The supply is endless, the abundance of all treasures.
Røver Sølv, røver Guld! thi der er ingen Ende paa Forraad (og) Herlighed af alt kosteligt Tøi.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.
She is empty, and void, and waste: and the heart melts, and the knees strike together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather paleness.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
Thus must she be spoyled, emptied & clene striped out: that their hertes maye be melted awaye, their knees treble, all their loynes be weake, and their faces blacke as a pot.
She is emptie and voyde and waste, and the heart melteth, and the knees smite together, and sorowe is in all loynes, and the faces of the all gather blackenesse.
Sacking, resacking, rasing, a dissolued heart and collision of knees, sorow in all loynes also, and the faces of them all as blacke as a pot.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain [is] in all loins, and the faces of them all gather blackness.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
She is empty, yea, emptiness and waste, And the heart hath melted, And the knees have smitten together, And great pain `is' in all loins, And the faces of all of them have gathered paleness.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
Take silver, take gold; for there is no end to the store; take for yourselves a weight of things to be desired.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
Destruction, devastation, and desolation! Hearts faint; knees tremble; every stomach churns, all their faces have turned pale!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Foran dem blir folkene grepet av skrekk, alle ansikter blekner.
17Alle hender skal bli svake, og alle knær skal renne med vann.
18De skal kle seg med sekker, og angst skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og håret deres skal være barbert av.
26Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
3Derfor er mine hofter fulle av smerter; veer har grepet meg som fødselsveer. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er forferdet ved å se.
11Tapt, ødelagt, utplyndret. Hjerter smelter, knær vakler, all slags lidelse er i lendene, og alle ansikter blir bleke.
7Derfor blir alle hender svake og hvert menneskehjerte smelter.
8De blir grepet av panikk, smerter og fødselsveer tar tak i dem; de vrir seg i smerte som en fødende kvinne. De ser sjokkert på hverandre, med ansikter som flammer.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
11Mine øyne er nedslitt av tårer, mine innvoller er i opprør, mitt hjerte er utøst på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter, fordi spedbarna og småbarnene svimer bort på byens gater. Sela.
6Spør og se om en mann kan føde barn. Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne, og hvorfor har alle ansikter blitt bleke?
11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.
11Man roper etter vin på gatene. All glede er blitt mørk, jordens glede er borte.
12Bare ruiner er igjen i byen, og porten er knust til stykker.
3Jorden skal fullstendig tømmes og bli grundig herjet, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner; verden vrenger seg og visner bort; de høye i folket på jorden visner bort.
1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han fordreier dens overflate og sprer dens innbyggere.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
19To ting har rammet deg – hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, sult og sverd – hvem skal trøste deg?
7Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem og preik mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
11Skjelv, dere hensynsløse kvinner; skjelv, dere trygge; kle dere nakne og bind sekk rundt livet.
12Sørg over de fruktbare marker og den fruktbare vinranken.
2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.
1Hvordan sitter byen alene, som en gang var full av folk! Hun har blitt som en enke, den som var stor blant nasjonene. Herskerinnen over provinsene har blitt satt til å betale skatt.
2Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
10Likevel ble hun bortført i fangenskap, hennes spedbarn ble knust i alle gatehjørner. Man kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble lenket fast.
26Kom mot henne fra hvert hjørne, åpne hennes kornsiloer, kast henne opp som hauger og ødelegg henne fullstendig; la ingen levninger bli igjen.
9Hun som har født syv barn, har svekket seg; hennes liv har gått ut. Hennes sol er gått ned mens det ennå er dag, hun er blitt skamfull og ydmyket. De av deres rest vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15Dette er den byrdefulle byen, som sitter trygt og sier til sitt hjerte: 'Jeg, og ingen annen.' Hvorledes har den blitt til en ødemark, en hvilested for dyr! Alle som passerer forbi skal plystre og riste på hodet.
30Den dagen skal de brøle mot dem som lyden av havet. Hvis noen ser mot jorden, vil de se trangelse og mørke, og selv lyset vil bli mørkt på grunn av tunge skyer.
12Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
22og de vil se nedover på jorden, og se: nød, mørke, angst og tette skyer fra nød. De vil bli drevet ut i mørke.
7De skal legges forlatt midt i ødelagte land, og hennes byer skal være blant byene som er lagt i ruiner.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
25Utenfor skal sverdet berøve dem barna, inne skal redselen råde — både ung mann og jomfru, spedbarn og gammel mann med grått hår.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: 'Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medlidenhet med henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
24I stedet for vellukt, skal det være råte; i stedet for belte, tau; i stedet for fint hår, skallet hode; i stedet for rikt kledd kappe, sekkelerret klær; brannmerke i stedet for skjønnhet.
19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir fullstendig ødelagt av skrekk.
6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.
8For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.
23Jeg så jorden, og se, den var øde og tom. Himlene var mørke, og det var intet lys.
30De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
13På grunn av Herrens vrede skal ingen bo der, den skal være en forlatt ødemark. Alle som går forbi Babylon, skal bli forferdet og fnyse over alle hennes plager.
12Men slitet er nytteløst, selv dens mange ruster skal ikke gå bort fra den. Den må brennes i ilden.
6De så det og ble forbløffet, de ble grepet av redsel og flyktet i hast.
14Derfor har dødsriket utvidet sitt svelg og åpnet sin munn uten mål, og deres herlighet og storhet og larmende mengde skal synke ned dit.