Nehemja 4:5
Våre fiender sa: De skal ikke vite om det eller se oss før vi er midt iblant dem. Da vil vi slå dem og stanse arbeidet.
Våre fiender sa: De skal ikke vite om det eller se oss før vi er midt iblant dem. Da vil vi slå dem og stanse arbeidet.
Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har egget deg til vrede for øynene på dem som bygger.
Våre fiender sa: De kommer verken til å vite det eller se noe før vi er midt iblant dem; da dreper vi dem og stanser arbeidet.
Fiendene våre sa: «De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og får stanset arbeidet.»
Våre fiender sa: «De vet ikke om trusselen vår før vi er midt blant dem, dreper dem og stopper arbeidet.»
Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet foran deg: for de har utfordret deg til sinne foran byggerne.
Og ikke skjul deres misgjerninger, og la ikke syndene deres bli utvisket for ditt ansikt; for de har provosert deg til vrede foran dem som bygger.
Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet fra ditt ansikt, for de har provosert oppbyggere.
Og fiendene våre sa: 'De skal ikke vite eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og stopper arbeidet.'
Og dekke ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran bygningsmennene.
Dekk ikke over deres urett, og la ikke deres synd bli utslettet for din åsyn; for de har opphisset din vrede foran byggmesterne.
Og dekke ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran bygningsmennene.
Fiendene våre sa: 'De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem, og på den måten stopper arbeidet.'
Our enemies said, 'They won’t know or see a thing until we come among them, kill them, and stop the work.'
Og skjul ikke over deres Misgjerning, og lad deres Synd ikke udslettes fra dit Ansigt; thi de have opirret (dig) tvært over for dem, som byggede.
And cover not their iniquity, and let not their sin be blotted out from before thee: for they have provoked thee to anger before the builders.
Skjul ikke deres synd, og la ikke deres misgjerning bli visket ut for deg, for de har gjort deg sint foran bygningsmennene.
Do not cover their iniquity, and do not let their sin be blotted out from before you: for they have provoked you to anger before the builders.
And cover not their iniquity, and let not their sin be blotted out from before thee: for they have provoked thee to anger before the builders.
Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har gjort deg sint foran byggerne.
Og skjul ikke deres ondskap, la ikke synden deres bli slettet ut fra ditt ansikt, for de har vekket din vrede mot dem som bygger.
Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet fra ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran byggerne.
La ikke deres misgjerning bli skjult eller deres synd slettet foran deg: for de har gjort deg sint foran bygningsarbeiderne.
Couer not their wickednesse, & put not out their sinne fro yi presence: for they haue prouoked the buylders.
And couer not their iniquitie, neither let their sinne be put out in thy presence: for they haue prouoked vs before the builders.
Couer not their wickednesse, and let not their sinne be put out in thy presence: for they haue prouoked the buylders.
And cover not their iniquity, and let not their sin be blotted out from before thee: for they have provoked [thee] to anger before the builders.
and don't cover their iniquity, and don't let their sin be blotted out from before you; for they have provoked [you] to anger before the builders.
and do not cover over their iniquity, and their sin from before Thee let not be blotted out, for they have provoked to anger -- over-against those building.
and cover not their iniquity, and let not their sin be blotted out from before thee; for they have provoked `thee' to anger before the builders.
and cover not their iniquity, and let not their sin be blotted out from before thee; for they have provoked [thee] to anger before the builders.
Let not their wrongdoing be covered or their sin washed away from before you: for they have made you angry before the builders.
don't cover their iniquity, and don't let their sin be blotted out from before you; for they have insulted the builders."
Do not cover their iniquity, and do not wipe out their sin from your sight. For they have bitterly offended the builders!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss dette ti ganger fra alle de stedene hvor de kom fra, ble vi bekymret.
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
4Juda sa: Kraften til bærerne er svekket, og det er for mye grus; vi kan ikke bygge på muren.
9Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10Fra den dagen var halvparten av mine menn engasjert i arbeidet, mens den andre halvparten hadde rustninger, spyd, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Judas folk.
11De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus, som blir bygd av store steiner, og tre blir lagt i veggene. Arbeidet utføres flittig og går fremover under deres ledelse.
9Så spurte vi disse eldste, og vi sa til dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai, og deres følgesvenner til dem og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
4Vi spurte dem også hva navnene på de mennene som bygde denne bygningen var.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger opp igjen den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
13Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at reparasjonen av Jerusalems murer skred frem og at de ødelagte delene begynte å bli tettet, ble de meget rasende.
23Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
1Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
31For denne by har vært til vrede og harme for meg fra den dag de bygde den og til denne dag, og den må fjernes fra mitt ansikt
32på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
15slik at du kan la en undersøkelse bli gjort i dine forfedres minnebøker. Der vil du finne og se at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har vært oppildnet i den fra eldgammel tid. Av denne grunn ble denne byen ødelagt.
4Så hindret folket i landet Juda-folkets arbeid og forsøkte å skremme dem fra å bygge.
11Og dette var deres svar til oss: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi gjenoppbygger huset som ble bygd mange år før dette, som en stor konge i Israel bygde og fullførte.
12Men fordi våre fedre gjorde himmelens Gud vred, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket i eksil til Babylon.
9Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og de forkynner sin synd som Sodoma; de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de belønnes med ondt.
22Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
7La arbeidet med dette Guds hus være i fred. Stattholderen av jødene og de eldste jødene må få bygge dette Guds hus på sitt sted.
2De sier ikke til sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omgir deres gjerninger dem, de er for mitt ansikt.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, for å gjøre meg harm med det deres hender har laget, til skade for dere selv.
15Således vil jeg få min vrede oppfylt over muren og over dem som smurte den med kalk. Jeg vil si til dere: Muren er borte, og de som smurte den med kalk er borte,
42Vi har syndet og gjort opprør, du har ikke tilgitt.
43Du har dekket deg med vrede og jaget oss; du har drept uten medlidenhet.
16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.
5Overlat dem til dem som har tilsyn med arbeidet på Herrens hus, og gi pengene til dem som arbeider på Herrens hus for å reparere bygningens skade.
6Til håndverkerne, bygningsarbeiderne og murerne, og til å kjøpe treverk og tilhogde steiner for å reparere huset.
27For de forfølger dem du har slått, og snakker med skadefryd om dem du har såret.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vent ryggen til.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
10Gå opp mellom terrassene hennes og ødelegg, men gjør ikke helt ende på henne. Riv bort hennes ranker, for de tilhører ikke Herren.
4Gi dem etter deres gjerninger og etter deres ondskapsfulle handlinger. Etter verkene av deres hender, gi dem deres lønn.
5For de forstår ikke Herrens gjerninger eller verkene av hans hender. Han vil rive dem ned og ikke bygge dem opp.
50Og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og all den synd de gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de kan ha medlidenhet med dem.
35De tjente deg ikke i sitt rike og i storheten av dine gode gaver som du ga dem, og i det store fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4Selv om Edom skulle si: 'Vi har blitt knust, men vi vil gjenoppbygge ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal bygge, men jeg vil rive. De skal kalles et ugudelig land og folket som Herren alltid er vred på.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å påkalle min vrede ved alt deres henders arbeid, vil min vrede utøses over dette stedet og det skal ikke slukkes.'
10Dere bygger Sion med blod og Jerusalem med urettferdighet.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke bringe fangene hit. For da vil vi pådra oss skyld overfor Herren. Dere har allerede gjort nok feil, og det er stor vrede over Israel.
29Husk dem, min Gud, for de har vanhelliget presteskapet og prestepakten og levittene.
18Ellers kan Herren se det, og det vil være ondt i hans øyne, og han vil vende sin vrede bort fra ham.