Nehemja 6:2
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes på sletten Ono.» Men de planla å skade meg.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes på sletten Ono.» Men de planla å skade meg.
da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen.» De hadde lagt planer om å gjøre meg ondt.
Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
Sanballat og Gesjem sendte bud til meg og sa: 'Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.' Men de hadde onde hensikter med dette.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de planla å skade meg.
Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.
sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.
Sanballat and Geshem sent a message to me, saying, "Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono." But they were planning to harm me.
da sendte Saneballat og Gesem til mig at lade sige: Gak (med) og lad os samles tilhobe i Landsbyerne i den Dal (ved) Ono; men de tænkte at gjøre mig Ondt.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in some o of the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
sendte Sanballat og Geshem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Onodalen. Men de planla å gjøre meg skade.
That Sanballat and Geshem sent to me, saying, Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono. But they planned to harm me.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in some one of the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg ondt.
sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.
Saneballat and Gosem sent vnto me, sayenge: Come and let us mete together in the vyllages vpon the playne of the cite Ono. Neuertheles they thoughte to do me euell.
Then sent Sanballat and Geshem vnto me, saying, Come thou that we may meete together in the villages in the plaine of Ono: and they thought to doe me euill.
Sanaballat and Gesem sent vnto me, saying: Come, that we may meete & take counsel together in the villages that are in the playne of the citie Ono. Neuerthelesse, they thought to do me euill.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in [some one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat and Geshem sent to me, saying, Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat sendeth, also Geshem, unto me, saying, `Come and we meet together in the villages, in the valley of Ono;' and they are thinking to do to me evil.
that Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in `one of' the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
Sanballat and Geshem sent to me saying, Come, let us have a meeting in one of the little towns in the lowland of Ono. But their purpose was to do me evil.
that Sanballat and Geshem sent to me, saying, "Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono." But they intended to harm me.
Sanballat and Geshem sent word to me saying,“Come on! Let’s set up a time to meet together at Kephirim in the plain of Ono.” Now they intended to do me harm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender hørte at jeg hadde bygget muren og at ingen sprekk lenger var i den, men at jeg ennå ikke hadde satt dørene i portene,
9Da dro jeg til guvernørene i provinsen vest for Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt meg offiserer fra hæren og ryttere.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, ble de meget forarget over at det hadde kommet en mann for å søke Israels barns velgang.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
3Så jeg sendte budbringere til dem og sa: «Jeg er i gang med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det for å komme til dere?»
4Fire ganger sendte de samme bud til meg, og jeg svarte dem på samme måte.
5Da sendte Sanballat på samme måte den femte gangen sin tjener til meg med et åpent brev i hånden.
6I det sto det skrevet: «Blant folkene er det hørt, og Geshem sier det også, at du og jødene planlegger opprør, og derfor bygger du muren. Dessuten skal du etter det som er sagt, være deres konge.»
7«Du har også satt profeter til å kunngjøre om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette bli rapportert til kongen. Så kom nå, la oss rådføre oss sammen.»
8Så sendte jeg bud til ham og sa: «Ingenting som du sier har skjedd, du finner det opp fra ditt eget hjerte.»
9For alle skremte oss, og sa: «Deres hender vil bli slappe fra arbeidet, og det vil ikke bli utført.» Men nå, styrk mine hender!
10En dag gikk jeg til Semaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var lukket inne, og han sa: «La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg, ja, de kommer om natten for å drepe deg.»
11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som jeg kunne gå inn i tempelet og leve? Jeg går ikke inn.»
12Jeg skjønte at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde uttalt denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd og handle på denne måten og synde. Da kunne de få et dårlig rykte om meg for å skade meg.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil få oss til å lykkes, derfor, vi hans tjenere, vil stå opp og bygge; men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.
6Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss dette ti ganger fra alle de stedene hvor de kom fra, ble vi bekymret.
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
8Da så jeg meg omkring og reiste meg og sa til de edle, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, koner og hjem.
9Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at reparasjonen av Jerusalems murer skred frem og at de ødelagte delene begynte å bli tettet, ble de meget rasende.
2De slo seg alle sammen og sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem både dag og natt for å beskytte oss mot dem.
11De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
12Hver av bygningsarbeiderne hadde sverdet spent ved sin side mens de bygde, og hornblåseren sto ved min side.
16Da alle våre fiender hørte om det, ble alle nasjonene rundt oss redde og følte seg ydmyket, for de forsto at dette arbeidet var blitt utført med vår Guds hjelp.
17På den tiden sendte også de fremste i Juda mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.
2Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om de jødene som hadde rømt fangenskapet og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
19Også de talte godt om ham foran meg og rapporterte mine ord til ham. Tobia sendte så brev for å gjøre meg redd.
15Så fortsatte vi arbeidet, mens halvparten av mennene holdt spyd fra morgengry til stjernetid.
7og jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage i stand et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
1Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai, og deres følgesvenner til dem og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
4Vi spurte dem også hva navnene på de mennene som bygde denne bygningen var.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger opp igjen den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
13Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
16Jeg jobbet også på denne muren og kjøpte ikke selv noen mark. Alle mine menn var samlet der for arbeidet.
6Nå, Tattenai, stattholderen av regionen bortenfor Eufrat, Shetar-Boznai, og deres kolleger, embedsmennene i regionen bortenfor elven: hold dere borte fra dette stedet.
7La arbeidet med dette Guds hus være i fred. Stattholderen av jødene og de eldste jødene må få bygge dette Guds hus på sitt sted.
9Herrens ord kom til meg og sa:
7Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette en gang til, vil jeg gå til angrep på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.
9Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'