Verse 1
En salme av David. Herre, jeg roper til deg; hast til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
Verse 2
La min bønn være som røkelse foran deg, løftingen av mine hender som offer ved kveld.
Verse 3
Sett, Herre, en vakt for min munn; vokt døren til mine lepper.
Verse 4
Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt, til å gjøre urettferdige gjerninger med ugjerningsmenn, og la meg ikke spise av deres delikatesser.
Verse 5
La en rettferdig slå meg - det er nåde. La ham irettesette meg - det er som olje på mitt hode; mitt hode skal ikke avvise det. For enda ber jeg i deres ulykker.
Verse 6
Deres dommere blir kastet ned av klippen, og de vil høre mine ord, for de er behagelige.
Verse 7
Som når man pløyer og bryter opp jorden, så spres våre bein ved dødenes kjeve.
Verse 8
Men til deg, Gud, Herre, er mine øyne; i deg tar jeg tilflukt. La ikke min sjel bli forlatt.
Verse 9
Bevar meg fra fellen de har satt for meg og fra snarer av dem som gjør urett.
Verse 10
La de onde falle i sine egne nett, mens jeg går forbi trygt.