Til dirigenten. En salme av Herrens tjener, David.

Her er det onde som taler i den ondes hjerte: 'Gudsfrykt finnes ikke for hans øyne.'

For han smigrer seg selv i sine øyne, til å finne sin synd og hate den.

Hans munns ord er ondskap og svik; han har sluttet å handle med innsikt og å gjøre godt.

Han tenker ut ondt på sitt leie; han stiller seg på en vei som ikke er god, det onde avskyr han ikke.

Herre, din miskunn når til himmelen, din trofasthet rekker til skyene.

Din rettferdighet er som de mektige fjell, dine dommer er som det store dyp; mann og dyr frelser du, Herre.

Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskens barn finner ly under dine vingers skygge.

De mettes av overfloden i ditt hus, og av din gledes strøm gir du dem å drikke.

For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

La din miskunnhet fortsette mot dem som kjenner deg og din rettferdighet mot de oppriktige i hjertet.

La ikke de stoltes fot trå over meg og de ugudeliges hånd drive meg bort.

Der falt de som gjorde urett; de er styrtet og kan ikke reise seg.