En sang. En salme av Korahs barn.

Stor er Herren og høyt lovprist i vår Guds by, hans hellige fjell.

Vakkert hever det seg, en glede for hele jorden – Sions fjell, langt i nord, den store konges by.

Gud er i hennes palasser, han er kjent som et sikkert vern.

Se, kongene samlet seg, de rykket fram sammen.

De så det og ble forbløffet, de ble grepet av redsel og flyktet i hast.

Skjelving grep dem der, smerte som hos en fødende kvinne.

Med østenvinden knuste du Tarsis-skipene.

Som vi har hørt, så har vi sett i Herren Allhærs by, i vår Guds by. Gud vil grunnfeste den for evig. Sela.

Vi har tenkt på din nåde, Gud, inne i ditt tempel.

Som ditt navn, Gud, så er din lovprisning inntil jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferdighet.

Sions fjell skal glede seg, Judas døtre skal juble over dine dommer.

Gå rundt om Sion og krets henne, tell hennes tårn.

Gi akt på hennes voller, betraktt hennes palasser, for at dere kan fortelle det til den kommende slekt.

For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han vil lede oss til døden.