Salmenes bok 99:7
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du ga dem rettferdige lover, sanne forskrifter, gode lover og bud.
14Din hellige sabbat gjorde du kjent for dem og ga dem bud, forskrifter og lover gjennom din tjener Moses.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.
6Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
8Herren vår Gud, du svarte dem; du var en tilgivende Gud for dem, men du hevnet deres gjerninger.
19Likevel forlot du dem ikke i ørkenen, på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse opp for dem den veien de skulle gå.
20Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste.
9Når Moses gikk inn i teltet, steg skyens søyle ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Hele folket så skyens søyle stå ved inngangen til teltet, og alle reiste seg og bøyde seg, hver mann ved inngangen til sitt telt.
15Den dagen tabernaklet ble reist opp, dekket skyen tabernaklet; vitnesbyrdets telt. Om kvelden var det som ild over tabernaklet, helt til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og ild om natten.
17Når skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp. Der skyen slo seg ned, der slo Israels barn leir.
18På Herrens befaling brøt Israels barn opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, holdt de leir.
19Selv når skyen ble over tabernaklet mange dager, holdt Israels barn Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger hvilte skyen bare få dager over tabernaklet. På Herrens befaling holdt de leir, og på Herrens befaling brøt de opp.
14Han ledet dem med sky om dagen og med ildens lys om natten.
15Herren åpenbarte seg i telthelligdommen i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
9Herren sa til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og alltid tro på deg.» Moses fortalte folkets ord til Herren.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten vek ikke om natten.
33som gikk foran dere på veien for å finne steder for dere å campere, ved natt i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.
23På Herrens befaling holdt de leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling, slik Herren hadde pålagt dem gjennom Moses.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og på den syvende dagen ropte han til Moses ut av skyen.
39Han bredte ut en sky til dekke og en ild til å lyse opp natten.
10Mens Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Herren talte til Moses og sa:
89Når Moses gikk inn i møteteltet for å tale med Herren, hørte han stemmen tale til seg fra nådestolen som var over vitnesbyrdets ark, mellom de to kjerubene, og der talte Han til ham.
13Han erklærte sin pakt for dere, den han befalte dere å følge, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
7Herren talte til Moses og sa:
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før dagen den løftet seg.
38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og det var ild i skyen om natten, for øynene til hele Israels hus gjennom alle deres reiser.
1Og Herren talte til Moses og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de drog fra leiren.
7Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste og la frem for dem alle disse ordene som Herren hadde pålagt ham.
5De tok med seg alt som Moses hadde befalt, til møteteltet. Hele forsamlingen kom nær og sto foran Herren.
4Herren talte til Moses og sa:
5Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut navnet «Herren».
17Og Herren sa til meg: 'De har talt vel.'
5Han reiste et vitnesbyrd i Jakob og etablerte en lov i Israel, og påla våre fedre å gjøre dem kjent for sine barn.
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1Og Herren talte til Moses og sa:
34Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Og Herren talte til Moses, og sa:
2Skyer og tykk tåke omgir ham, rettferdighet og rett er grunnlaget for hans trone.
11Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?