Ruts bok 1:6
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt mens hun var i Moab, at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt mens hun var i Moab, at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs sletteland; for hun hadde hørt i Moabs sletteland at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde besøkt sitt folk og gitt dem brød.
Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.
Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Naomi arose with her daughters-in-law to return from the fields of Moab because she had heard in Moab that the LORD had attended to His people by providing them with food.
Da gjorde hun sig rede, hun og hendes Sønners Hustruer, og vendte tilbage fra Moabiternes Land; thi hun havde hørt i Moabiternes Land, at Herren havde besøgt sit Folk, at give dem Brød.
Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem mat.
Then she arose with her daughters-in-law, to return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how the LORD had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Hun brøt opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt der at Gud hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
Then gat she her vp wt both hir sonnes wyues, & wente agayne out of the lode of ye Moabites (for she had herde in the londe of the Moabites, yt the LORDE had visited his people & geuen them bred)
Then she arose with her daughters in law, and returned from the countrey of Moab: for she had heard say in the countrey of Moab, that the Lord had visited his people, and giuen them bread.
Then she arose with her daughters in lawe, and returned from the countrey of Moab: for she had hearde say in the countrey of Moab, howe that the Lorde had visited his people, and geuen them bread.
¶ Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Yahweh had visited his people in giving them bread.
And she riseth, she and her daughters-in-law, and turneth back from the fields of Moab, for she hath heard in the fields of Moab that God hath looked after His people, -- to give to them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Jehovah had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Jehovah had visited his people in giving them bread.
So she and her daughters-in-law got ready to go back from the country of Moab, for news had come to her in the country of Moab that the Lord, in mercy for his people, had given them food.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Yahweh had visited his people in giving them bread.
So she decided to return home from the region of Moab, accompanied by her daughters-in-law, because while she was living in Moab she had heard that the LORD had shown concern for his people, reversing the famine by providing abundant crops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så dro hun bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og hennes to svigerdøtre fulgte henne. De var på vei tilbake til Juda-landet.
8Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har vist med de døde og med meg.»
9«Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de høylydt gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
13ville dere da vente til de vokste opp? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
14De gråt igjen høyt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Da sa hun: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend tilbake etter din svigerinne!»
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.
19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppglødd over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara! For den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21Full dro jeg bort, men tom har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne moabittinnen Rut, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem akkurat ved begynnelsen av bygginnhøstningen.
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
18Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
17Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»
20Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
21Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
22Noomi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans tjenestepiker, så du ikke blir fornærmet på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.
1I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo midlertidig på Moabs sletteland, han og hans kone og hans to sønner.
2Mannens navn var Elimelek, hans kones navn var Noomi, og navnene på deres to sønner var Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs sletteland og ble der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
5Så døde også Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»
5Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
8Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»
1Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
11Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
14Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
15Han skal gi deg nytt liv og sørge for deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg, har født ham – hun som er bedre for deg enn syv sønner.»
16Naomi tok barnet og la det i fanget sitt og ble hans fosterfar.
14Bolas sa til henne ved måltidet: «Kom hit og spis brødet og dypp ditt stykke brød i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han holdt ut stekt korn til henne, og hun spiste og ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»
11Hele folket som var ved porten, og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygde opp Israels hus. Måtte du gjøre deg vel ansett i Efrata og få et berømt navn i Betlehem.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å klage til kongen om sitt hus og om sin åker.
10Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde oppvekt, og sa: 'Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo der hvor du kan bo. For Herren har kalt på hungersnøden, og den skal også komme over landet i sju år.'