Ruts bok 3:12
Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.
Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.
Og nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning; men det finnes en som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Nå vel, det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en nærmere løsningsmann enn meg.
Now, it is true that I am a guardian-redeemer, but there is another redeemer who is more closely related than I am.
Og nu (er det vel) saa i Sandhed, at jeg er Løseren; men der er og en nærmere Løser end jeg.
And now it is te that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
And now it is true that I am your near kinsman: however there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
Og nå, det er sant at jeg er en løser, men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er en nær slektning; likevel er det en slektning som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en som er nærmere enn meg.
Trueth it is now, yt I am a nye kynsma, but there is one nyer then I.
And now, it is true that I am thy kinsman, howbeit there is a kinsman neerer then I.
And it is true that I am of thy next kinne, howbeit there is one nier then I.
And now it is true that I [am thy] near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
And now, surely, true, that I `am' a redeemer, but also there is a redeemer nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near relation: but there is a relation nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
Now yes, it is true that I am a guardian, but there is another guardian who is a closer relative than I am.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Bli her i natt, og hvis han vil innløse deg i morgen, godt! La ham løse deg inn. Men hvis han ikke ønsker å løse deg inn, så vil jeg løse deg inn, så sant Herren lever! Lig her til morgenen.'
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
8Ved midnatt ble mannen skremt. Han snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: 'Hvem er du?' Hun svarte: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en løsningsmann.'
10Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
11Og nå, min datter, frykt ikke! Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For hele byportens folk vet at du er en dyktig kvinne.
1Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»
20Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
21Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
3Så sa han til løsningsmannen: «Naomi, som er kommet tilbake fra Moabs mark, selger jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek.
4Jeg tenkte jeg ville informere deg og si: Kjøp det i nærvær av disse som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Hvis du vil løse inn arven, så gjør det. Men hvis du ikke vil, så si fra til meg, så jeg vet det. For utenom deg er det ingen andre til å løse inn arven, og selv står jeg etter deg.» Han sa: «Jeg vil løse inn arven.»
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av hånden til Naomi, kjøper du også Rut moabittinnen, den avdødes enke, for å oppreise den avdødes navn over hans arv.»
6Løsningsmannen sa: «Da kan jeg ikke løse den inn for meg selv, for da ødelegger jeg min egen arv. Løs du inn for deg selv det jeg skulle ha løst inn, for jeg kan ikke gjøre det.»
13Hun sa: «La meg få finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke er likeverdig med noen av dine tjenestepiker.»
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.
12Og i sannhet, hun er virkelig min søster; hun er datteren til min far, men ikke datteren til min mor, og hun ble min kone.'
13Og det skjedde, da Gud fikk meg til å vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: 'Dette er din kjærlighet du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: 'Han er min bror.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
18Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
40Han sa til meg: 'Herren, i hvis nærvær jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre din vei vellykket, så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
41Da skal du være fri fra eden til meg, når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, skal du være fri fra eden.'
37Min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i landet hvor jeg bor,
38men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
14Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
15Han skal gi deg nytt liv og sørge for deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg, har født ham – hun som er bedre for deg enn syv sønner.»
8Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har vist med de døde og med meg.»
9«Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de høylydt gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, selv om jeg i natt fikk en mann og endog fødte sønner,
13ville dere da vente til de vokste opp? Ville dere da avstå fra å gifte dere? Nei, mine døtre! For det er mye bitrere for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»
11Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
12Sverger nå ved Herren at dere vil vise barmhjertighet mot min fars hus, slik jeg har vist barmhjertighet mot dere. Gi meg et pålitelig tegn på dette.
5Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
8Så sa løsningsmannen til Boas: «Kjøp den du!» Og han tok av seg sandalen.
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, til min kone for å oppreise den avdødes navn over hans arv, så navnet hans ikke blir utslettet fra hans slekt og fra byens port. Dere er vitner i dag.»
11Hele folket som var ved porten, og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygde opp Israels hus. Måtte du gjøre deg vel ansett i Efrata og få et berømt navn i Betlehem.
15Da sa hun: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend tilbake etter din svigerinne!»
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.
2Hennes far sa: "Jeg trodde sikkert at du virkelig hatet henne, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne bli din kone i stedet."
8Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»