1 Krønikebok 21:28

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

    19David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.

    20Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.

    21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

    22David sa til Ornan: Gi meg stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren, for full pris skal du gi det til meg, slik at pesten kan stanses fra folket.

    23Ornan sa til David: Ta den, og la min herre kongen gjøre det som synes godt for ham. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskene til ved, og hveten til grødeofferet, alt gir jeg.

    24Kongen David svarte Ornan: Nei, jeg vil betale full pris for det, for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren, og ofre brennoffer uten kostnad.

    25David betalte Ornan seks hundre sekel gull for stedet.

    26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.

    27Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.

  • 29Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden på offerhøyden i Gibeon.

    30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.

  • 80%

    17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'

    18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass.'

    19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.

    20Da Aravna så kongen og hans tjenere komme mot ham, gikk han ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

    21Aravna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten må bli stanset fra folket.'

    22Aravna sa til David: 'La min herre kongen ta det som synes godt for ham, og ofre det. Se, her er oksene til brennofferet, tresketrusene og oksenes redskaper til ved.'

    23Alt dette gir Aravna, kongen, til kongen. Og han sa: 'Måtte Herren din Gud være fornøyd med deg.'

    24Men kongen svarte Aravna: 'Nei, jeg vil kjøpe det av deg for en pris. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som ikke har kostet meg noe.' Så David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sølvstykker.

    25David bygde et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren blidgjort for landet, og pesten ble stanset fra Israel.

  • 1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.

  • 1Salomo begynte å bygge Herrens hus i Jerusalem på Moria-fjellet, stedet som ble vist til hans far David, som han hadde forberedt på stedet til Davis treskeplass, hos Ornan jebusitten.

  • 73%

    1Og de brakte Guds ark og plasserte det midt i teltet som David hadde satt opp for det. Og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.

    2Da David hadde fullført ofringen av brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

  • 73%

    17De førte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den. Der bar David fram brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn.

    18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.

  • 20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.

  • 2Da reiste kong David seg og sa: "Hør meg, mine brødre og folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hvilested for Herrens paktsark, for Guds fotkrakk. Jeg har gjort forberedelser for å bygge det.

  • 15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

    16David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.

  • 4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var det største av de høye stedene. Salomo ofret tusen brennoffer på det alteret.

  • 4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

  • 19Guds offer er en sønderknust ånd; et sønderbrutt og nedbrutt hjerte, Gud, vil du ikke forakte.

  • 62Deretter ofret kongen og hele Israel med ham offer foran Herren.

  • 3David spurte gibeonittene: 'Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre bot, slik at dere kan velsigne Herrens arv?'

  • 1David laget hus til seg selv i Davids by, og han gjorde i stand et sted for Guds ark og slo opp et telt for den.

  • 28Da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, så de hver høyde og hvert tett tre, og de ofret der sine ofringer, provokasjonens offer, og de satte der sine velduftende røykelser og øste ut sine drikker.

  • 12På det tidspunktet brakte Salomo brennoffer på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen,

  • 9Folket gledet seg over å gi frivillig, fordi de med et helt hjerte gav til Herren. Også David, kongen, var fylt av stor glede.

  • 7David slo seg ned i festningen, og derfor kalles den Davids-byen.

  • 3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet han hadde forberedt for den.

  • 11Kong David innviet også disse til Herren, sammen med sølvet og gullet som han hadde helliget fra alle nasjonene han hadde underlagt seg:

  • 2Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»

  • 21Der har jeg også stilt opp en plass for arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.

  • 20Da reiste David seg opp fra bakken, vasket og salvet seg, byttet klær, gikk inn i Herrens hus og tilba. Så dro han hjem og ba om mat, og de satte mat frem for ham, og han spiste.

  • 29Når de hadde fullført ofringen, knelte kongen og alle som var sammen med ham og bøyde seg i tilbedelse.

  • 16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.

  • 27Da befalte Hiskia å ofre brennofferet på alteret. Og da ofringen begynte, begynte sangene til Herren og trompetene å lyde, akkompagnert av Davids, Israels konges, instrumenter.

  • 4Men Guds ark hadde David fraktet opp fra Kirjat-Jearim til stedet som David hadde gjort i stand for den, for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.