1 Samuelsbok 18:17
Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»
Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'
Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en modig kriger for meg og strid Herrens kriger.' Saul tenkte: 'Jeg skal ikke drepe ham, filisternes hånd skal være over ham.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
Saul said to David, 'Here is my older daughter Merab. I will give her to you in marriage, but you must serve me bravely and fight the LORD’s battles.' For Saul thought, 'I will not raise my hand against him; let the Philistines do that.'
Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
Og Saul sagde til David: See, min ældste Datter Merab, hende vil jeg give dig til Hustru, vær ikkun en duelig Mand for mig og strid Herrens Krige; thi Saul sagde: Min Haand skal ikke være paa ham, men Philisternes Haand skal være paa ham.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab skal jeg gi deg til kone; bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give you as your wife: only be valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
Og Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru; bare vær tapper for meg, og strid Herrens kriger. For Saul tenkte, La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd komme over ham.
Saul sa til David: Her er min eldste datter, Merab, som jeg vil gi deg til hustru. Vær bare tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: La det ikke være gjennom meg at han dør, men gjennom filisterne.
And Saul sayde vnto Dauid: Beholde, my greatest doughter Merob wyl I geue the to wyfe: be stronge now, & gouerne the warres of the LORDE. For Saul thought: my hade shal not be vpon him, but the hande of ye Pilistynes
Then Saul sayd to Dauid, Beholde mine eldest daughter Merab, her I will giue thee to wife: onely be a valiant sonne vnto me, & fight the Lordes battels: for Saul thought, Mine hand shal not be vpon him, but the hand of the Philistims shalbe vpon him.
And Saul sayde to Dauid: Beholde my eldest daughter Merob, her I will geue thee to wife: Onely be a valiaunt sonne vnto me, & fight the Lordes battayles. For Saul thought: Mine hand shall not be vpon him, but the hande of the Philistines shalbe vpon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give you as wife: only be valiant for me, and fight Yahweh's battles. For Saul said, Don't let my hand be on him, but let the hand of the Philistines be on him.
And Saul saith unto David, `Lo, my elder daughter Merab -- her I give to thee for a wife; only, be to me for a son of valour, and fight the battles of Jehovah;' and Saul said, `Let not my hand be on him, but let the hand of the Philistines be upon him.'
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Here is my oldest daughter Merab, whom I will give you for your wife: only be strong for me, fighting in the Lord's wars. For Saul said, Let it not be through me that his fate comes to him, but through the Philistines.
Saul said to David, "Behold, my elder daughter Merab, I will give her to you as wife. Only be valiant for me, and fight Yahweh's battles." For Saul said, "Don't let my hand be on him, but let the hand of the Philistines be on him."
Then Saul said to David,“Here’s my oldest daughter, Merab. I want to give her to you in marriage. Only be a brave warrior for me and fight the battles of the LORD.”For Saul thought,“There’s no need for me to raise my hand against him. Let it be the hand of the Philistines!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er min slekt i Israel, siden jeg skulle bli kongens svigersønn?"
19Men da tiden var inne for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.
20Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk høre det, så han det som en god ting.
21Saul tenkte: "Jeg skal gi henne til ham for at hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Så sa Saul til David: "I dag skal du bli min svigersønn for den andre gangen."
22Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."
23Sauls tjenere talte slik i Davids ører. Men David svarte: "Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig og ubetydelig mann?"
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
26Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.
27David dro ut med sine menn og drepte to hundre filistere. Han brakte forhudene til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
30Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
12Abner sendte budbringere til David med dette budskapet: Hvem tilhører landet? Avtal en pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.
13David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men en ting krever jeg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
14David sendte bud til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Mikal, som jeg har forlovet meg med for hundre filistinerforhuder.
25Israels menn sa: Ser dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, gi ham sin datter og fri hans fars hus i Israel.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.
37David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!
38Saul kledde David i sine egne klær, satte en bronsehjelm på hodet hans, og lot ham bære en brynje.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
21Kvinnen kom til Saul, og da hun så hvor skjelven han var, sa hun til ham: 'Din tjenestekvinne har lyttet til deg. Jeg satte mitt liv på spill og adlød de ordene du sa til meg.'
22Nå ber jeg deg også lytte til din tjenestekvinne. La meg sette frem litt brød for deg, spis det så du får styrke når du skal dra din vei.'
17Saul sa til Mikal: 'Hvorfor har du latt meg bli narret slik at du har gitt min fiende mulighet til å flykte?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: Slipp meg ut, ellers dreper jeg deg.'
5David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.
16Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.
44Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laish fra Gallim.
49Sønner av Saul var Jonatan, Jisvi og Malkisjua. Navnene på hans to døtre var Merab, den eldste, og Mikal, den yngste.
1Saul talte med sin sønn Jonatan og med alle tjenerne sine og sa at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor kjærlighet til David.
11Saul sendte sine menn til Davids hus for å holde øye med ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, advarte ham og sa: 'Hvis du ikke redder deg selv i natt, vil du bli drept i morgen.'
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: Hvem er denne unge mannen, Abner? Og Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: «La David bli her hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
21Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved å gi ham brød og sverd, og ved å spørre Gud for ham, så han kunne stå imot meg som en fiende, som i dag?"
7Saul sa til sine tjenere som sto omkring: "Hør nå, Benjamins sønner! Vil også Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Ja, det er min stemme, herre konge."
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og vinne seier." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7Kvinnene sang i glede: "Saul har slått sine tusener, men David sine titusener."
8Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"
15Saul sendte sine menn tilbake for å se David og sa: 'Ta ham opp i sengen og kom hit, så jeg kan drepe ham.'
18Gjør det nå! For Herren har talt til David og sagt: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistinerne og fra alle deres fiender.
9Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.»
52Det var en hard kamp mot filistrene så lenge Saul levde. Så snart Saul så noen som var sterk eller tapper, tok han ham inn til seg.