2 Krønikebok 20:18

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 4:31 : 31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev sin kappe og barberte sitt hode. Han falt til jorden og tilba,
  • Sal 95:6 : 6 Kom, la oss tilbe og knele, la oss bøye kne for Herren, vår Skaper.
  • 1 Mos 24:26 : 26 Mannen bøyde seg ned og tilbad Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    3Josjafat ble redd, og han vendte ansiktet mot Herren for å søke hjelp, og han utlyste en faste over hele Juda.

    4Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren. Fra alle Juda byer kom de for å søke Herren.

    5Josjafat sto i Judas og Jerusalems forsamling i Herrens hus, foran den nye forgården.

    6Han sa: 'Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg.'

  • 10Guds frykt kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke våget å føre krig mot Jehoshafat.

  • 29Når de hadde fullført ofringen, knelte kongen og alle som var sammen med ham og bøyde seg i tilbedelse.

    30Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Så sang de lovprisninger med glede og bøyde seg og tilba.

  • 20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.

  • 26Mannen bøyde seg ned og tilbad Herren.

  • 20Da reiste Job seg, rev sin kappe og barberte sitt hode. Han falt til jorden og tilba,

  • 15Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de går opp ved Ziz-høyden, og dere vil finne dem ved enden av dalen foran Jeroel-ørkenen.

    17Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'

  • 13Hele Juda sto der foran Herren, med sine små barn, koner og sønner.

  • 19Levittene fra Kahatittes og Koras ett lovpriste Herren, Israels Gud, med en høy og mektig stemme.

    20Tidlig neste morgen gikk de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de gikk ut, sto Josjafat frem og sa: 'Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli bestå! Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.'

  • 39Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

  • 6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, amen!' mens de løftet hendene. Deretter bøyde de seg og tilba Herren med ansiktene mot jorden.

  • 20Da Aravna så kongen og hans tjenere komme mot ham, gikk han ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.

  • 21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

  • 26På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der lovpriste de Herren. Derfor kalte de dette stedet Berakas dal til den dag i dag.

    27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter, til Herrens hus.

    29Guds frykt kom over alle rikene på de omliggende landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

  • 72%

    3Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.

    4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

  • 8Da bøyde Moses seg hastig mot jorden og tilba.

  • 17Etter Jojadas død kom Judas høvdinger og bøyde seg for kongen, og da lyttet kongen til dem.

  • 71%

    3Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og søkte ikke Baalene.

    4I stedet søkte han sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.

    5Derfor befestet Herren kongeriket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Jehoshafat, og han fikk stor rikdom og ære.

    6Og han vokste i mot og hjerte for Herrens veier, og fjernet enda flere av offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

  • 31Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.

  • 6Da sønderrev Josva sine klær, og han falt på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark til kvelden, han og Israels eldste, og de strødde støv på hodene sine.

  • 52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg ned til jorden for Herren.

  • 14Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han fremdeles var der, og de kastet seg til jorden foran ham.

  • 9Bøy dere for Herren i hellig prakt. Skjelv for ham, hele jorden.

  • 46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at det skulle bæres fram offergaver og velduftende røkelse til ham.

  • 32Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.

  • 18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn ble sterke fordi de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.

  • 4Jehosjafat ble boende i Jerusalem, men han dro igjen ut blant folket fra Beersjeba til Efraims fjelland og vendte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 4Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'

  • 5Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa: 'Hjelp meg, konge!'