2 Samuelsbok 15:11
To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
Og med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var blitt innkalt. De dro med i sin uskyldighet og visste ingenting.
Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem som var blitt innbudt. De dro i god tro, uten å vite om noe.
Two hundred men from Jerusalem accompanied Absalom. They had been invited and went innocently, unaware of anything.
To hundre menn fra Jerusalem, som var inviterte, gikk med Absalom i god tro uten å vite noe.
Og med Absalom gik to hundrede Mænd fra Jerusalem, som vare kaldte, men gik i deres Oprigtighed, og de vidste Intet af al Sagen.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem. De var blitt invitert og de dro i god tro, uten å vite noe.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were called; and they went in their simplicity, and they knew not anything.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.
Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe.
To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
There wente with Absalom two hundreth men called from Ierusalem, but they wente on symply, and knewe not of the matter.
And with Absalom went two hundreth men out of Ierusalem, that were called: & they went in their simplicitie, knowing nothing.
And with Absalom went two hundred men out of Hierusalem, that were called: And they went with pure heartes, not knowing of any thing.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, [that were] called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
With Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
And with Absalom have gone two hundred men, out of Jerusalem, invited ones, and they are going in their simplicity, and have not known anything;
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom, at his request, went two hundred men from Jerusalem, who were completely unconscious of his designs.
Two hundred men went with Absalom out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
Now two hundred men had gone with Absalom from Jerusalem. Since they were invited, they went naively and were unaware of what Absalom was planning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste.
13En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
15Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.'
10Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'.
15Imens kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
23To år senere hadde Absalom folk til å klippe sauene sine i Baal-Hazor ved Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og alle Israels menn med ham.
36De har sine to sønner der med dem, Ahimaas for Sadok og Jonatan for Abjatar. Vi får rapporter gjennom dem.
37Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
1Deretter skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.'
3Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
34Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel.
7Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.'
26Absalom sa: "Om ikke annet, la da min bror Amnon dra med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skal han dra med deg?"
27Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
28Absalom gav nå sine menn befaling idet han sa: "Pass på når Amnon er blitt påvirket av vinen, og jeg sier til dere, 'Slå Amnon,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde, har ikke jeg befalt dere?
29Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på vei, kom det et rykte til David som sa: "Absalom har slått i hjel alle kongens sønner, og ikke en av dem er igjen!"
9Se, nå har han sikkert gjemt seg i noen av hulene eller et annet sted. Når noen av dem faller i begynnelsen, vil det bli kjent, og folk vil si: Det har vært et angrep blant folket som følger Absalom.
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
17Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
20Absaloms tjenere kom til huset og spurte kvinnen: Hvor er Ahima’as og Jonatan? Hun svarte: De har gått over vannet. Så leitet de, men de fant dem ikke og vendte tilbake til Jerusalem.
30David gikk opp Oljeberget, han gikk opp mens han gråt, og han dekket hodet og gikk barfot. Alle de som var med ham dekket også sitt hode, og de gikk opp mens de gråt.
31Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.'
20Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
21Akitofel svarte Absalom: Gå inn til dine fars konkubiner, som han lot bli igjen for å passe huset. Når hele Israel hører at du har gjort deg avskyelig for din far, vil hendene til alle som er med deg bli styrket.
22Så satte de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for øynene til hele Israel.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. De skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, der det var en brønn på gårdsplassen, og de gikk ned i den.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen menn, så vil jeg sette etter David i natt.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var."
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
3Den dagen ble seieren vendt til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
31Da reiste Joab seg, gikk hjem til Absalom og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå vil jeg se kongen, og hvis det er skyld hos meg, får han la meg dø.'
5Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
14Absalom og alle Israels menn sa: Rådet fra Husjai Arkitten er bedre enn rådet Akitofel ga. For Herren hadde bestemt å gjøre Akitofels gode råd til intet for å bringe ulykke over Absalom.
15Så sa Husjai til prestene Sadok og Ebjatar: Slik og slik har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, men jeg har gitt dette rådet.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
12Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.
10Hele folket i alle stammene i Israel begynte å diskutere og sa: 'Kongen berget oss fra våre fiender, og han reddet oss fra filisterenes hånd. Nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
25Du kjenner Abner, Ners sønn. Han kom for å lure deg og for å finne ut dine planer og alt du gjør.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.